Графитовая фея (СИ)

- Was sollen wir tun? Beleben Sie alle Helden und entfernen Sie alle Detektive? Und wenn es einen Diebstahl von Saphiren gibt, wird der detektiv notwendig sein.

- Wir werden in das Buch als graphitreiniger Seelen der Helden gehen.

Auf solchem Angebot hat die Frau nur den Kopf sch"uttelt.

Gott schaute vom Himmel auf die Graphit-fee und segnete Sie auf die gute Tat:

Marina, du wirst Graphit G"ottin.

Aber Sie dachte, ein Teil Ihrer neuen Kr"afte ging an Ihren Jungen Mann oder seinen Doppelg"anger.

Natalia Petracca

Grafitt fairy

Marina var godt kjent av hans umettelige natur og utallige onsker. Og na var hun sitter pa en svart datamaskin Skrivebord og skrot merkelig id'e om hvordan a bli en Virtuell fe. Hvorfor er hun trengte - hun visste det ikke, men jeg onsket a vaere den eneste og allmektige.

Hun har aldri hatt makt over mennesker, men hun hadde en hvit og svart visittkort med lyse bokstaver, som stod hennes navn og telefon med en Faks som er sendt synlig tekster og bilder. Hun tenkte pa hvordan a bli en Virtuell fairy med opprinnelse pa toget.

Hun klodde seg i haken med henne boyd finger, som om hun hadde en hjerne i hennes kjeven, og sa tankefullt inn i den bla himmelen, hvor hvite skyer var flytende. Ikke noe nytt i horisonten ble det ikke, og hun onsket a sitte i live pa en hvit sky og chat fotter i patent skinn stovler.

Hva tull som kommer til tankene! Marina klodd bak oret, fordi oret til hjernen naermere enn haken. Deretter gikk hand i pannen og nesen, som hjernen har aldri vaert. Og hun trengte hjerner til a komme opp med en id'e: hvordan bli en Grafitt gudinne! Sa enkelt! Pa dette punktet, hun bare fysisk folte at hun ble tatt av scruff og brakt til taket av rommet.

I luften tordnet ordene:

Jeg er Gud, og du ingenting!

Marina vaknet opp pa gulvet. Det var ingen i rommet, ingen i det hele tatt. Vinduer og dorer var lukket. Hun folte seg trist. Hun husket den og sa: hvis du vil ha en mye, vil du fa en liten. Jenta gned hennes forslatt kropp.

Hun ville kroppen hennes for a ikke skade fra fallende fra tak til gulv. Og kroppen stoppet vondt. Hun sukket, stod opp fra gulvet, sakte nadd stolen, men ikke sitte pa den. Hun sa tilbake pa tronen og tjenere for den nye alvene var det ikke. Pa datamaskinen skjermsparer forbannet.

Det ble en banke pa doren og ropte navnet hennes. Noen provde a dytte nokkelen i nokkelhullet, men doren var lukket helt fra utenfor inntrenging. Fe som heter Marina holdt Royal stillhet. Smertefull kloe fingre, hun sa pa dem, hennes fingre vokste negler og boyd en fin spiral.

Hodet klodde, og pa skuldrene begynte a ga ned enkelt harstra. Hun boyde seg ned til fottene: morke kroller av hennes negler trengte fra sandaler. Klaerne var sprekker i skjotene, Brystene vokser i hans oyne.

Marina sa pa meg selv i speilet: hans oyne var morkt, fillete klaer hang pa en solbrun kropp.

- Ah! Ah! Ah! - Marina grat heart-rending stemme.

Fra den andre siden av doren, folk ble rasende, presset de tredor sammen og slo den ut. Ansatte og utovere fra gym brast i rommet. Ved synet av fairy, falt de ned pa gulvet foran henne pa kne, som om noen hadde slatt beina ned.

A, Gud! - Marina ropte.

- Jente, du ville vaere en fe? Sa vaere det! Jeg skal pa ferie. Jeg er ikke en slave til a arbeide i arhundrer uten a forlate! Ga trett. Arbeid, gudinne! den rost som kom fra oven.

Folk la pa gulvet krympet i frykt og begynte a krype ut av rommet pa sine knaer. Oynene vandret hungrily pa Marina figur.

- Hvor er dere hen? - spurte Marina i en forferdelig stemme. - Du kommer til a vaere mine apostler!

- Hvordan vil du si, Queen-size-du er var Grafitt - sa den allestedsnaervaerende Nymfe Igor, hun raskt gjenopprettes.

Selvfolgelig, ingen Marina Virtuelle fairy ikke tror, men de andre titler, det begynte a skrivebord fra topp til ta. Interessant faktum, men folk lyttet til henne! Hun ba om et soverom med hvite og sorte striper. Hun onsket retter dekorert med hvite og sorte perler. Hennes onske ble raskt oppfylt av innenlandske tjenere.

Pa den andre dagen Marina krevde a samle dyr, til a male sine skinn i fargen av grafitt eller en enkel blyant og til a plassere i hvit bur. Alle nyanser av svart ble brukt av de som obsequiously trodde pa en ny Shrine - Grafitt gudinne.

Pa den tredje dagen, Marina ble syk av a spille fe. Hun var lei av hennes egen kropp, hun onsket a vaere den samme jenta, og ikke engang et eventyr! Men Gud dro pa ferie og ikke si hvor mange dager eller arhundrer var han borte. Marina begynte a rive fra hverandre nye tanker, hun ville ha kontroll over alle mennesker pa planeten, og ikke bare i lopet av hennes klassekamerater! Og intet mer og intet mindre! Fremfor alt!

Og hvordan Gud styrer alle menn? Og sa husket hun at det er forskjellige religioner, slik at hun ikke trenger a folge alle mennesker, men bare de Ortodokse. Hun pustet lettet ut!