Verdens Øye

Festivalen hadde også påvirket de voksne. De brede skoddene var trukket til side, og i nesten hvert eneste hus sto kona i vinduet med forkle om livet og de lange flettene puttet inn under skautet. De ristet laken og slengte madrasser over vinduskarmene. Det spilte ingen rolle om det ikke var blader på trærne, ingen av landsbykonene ville la Bel Tine komme før vårrengjøringen var gjort. På alle tun hang tepper på snorer, og unger som ikke hadde flyktet raskt nok, lot misnøyen gå utover teppene med vidjebankere. Og husbonden klatret rundt på taket for å undersøke om vinterens skader var så store at han måtte tilkalle gamle Cenn Buie, taktekkeren.

Tam stoppet for å slå av en prat med den ene etter den andre. Siden han og Rand ikke hadde forlatt gården på uker, ville alle Finne ut hvordan tilstanden var i de traktene. Få av Vestskog-mennene hadde vist seg i landsbyen. Tam fortalte om skader etter vinterstormer, den ene verre enn den andre, om dødfødte lam, om brune jorder der avlinger skulle spire og gressganger grønnes, om flokker av ravner der sangfugler hadde landet året før. Det var dystre ord midt under forberedelsene til Bel Tine, og mange ristet på hodet. Det var det samme overalt.

De fleste mennene trakk på skuldrene og sa: «Vel, om Lyset vil, kommer vi til å overleve.» Og noen gliste og la til: «Og hvis Lyset ikke vil, overlever vi likevel.»

Slik var det med mesteparten av folket i Tvillingelvene. De så hagl slå avlingen til jorden eller ulver stjele lam, og de begynte på ny, samme hvor mange år det gjentok seg, og de ga ikke opp lett. De som gjorde dét, hadde forsvunnet for lenge siden.

Tam ville ikke ha stoppet for Wit Congar hvis ikke mannen hadde gått rett ut i veien så de måtte stanse eller la Bela kjøre ham ned. Congarene og Coplinene – de to familiene var så inngiftet at ingen visste hvor den ene familien sluttet og den andre begynte – var beryktede sytere og bråkmakere fra Vakthøyden til Devens Ritt, kanskje så langt som til ferjeleiet ved Taren.

«Jeg må få dette til Bran al’Vere, Wit,» sa Tam og nikket mot tønnene i kjerra. Den skranglete mannen med det sure ansiktet rikket seg ikke. Han hadde sittet makelig henslengt på trappetrinnene, ikke oppe på taket, selv om halmen så ut til å trenge mester Buies hjelp. Han virket aldri klar til å begynne på nytt eller fortsette der han slapp. De fleste av Congarene og Coplinene var sånn, de som ikke var verre.

«Hva skal vi gjøre med Nynaeve, al’Thor?» forlangte Congar å få vite. «Vi kan ikke ha en slik Klok i Emondsmark.»

Tam sukket tungt: «Det er ikke opp til oss, Wit. Den Kloke er kvinnenes sak.»

«Vel, vi må gjøre noe, al’Thor. Hun sa at vi kom til å få en mild vinter. Og en god høst. Hvis du nå spør henne hva vinden forteller, bare griner hun på nesen og tramper av gårde.»

«Hvis du spurte slik du vanligvis gjør, Wit,» sa Tam tålmodig, «er du heldig som slapp å bli dunket i hodet med staven hennes. Hvis du så ikke har noe imot det, denne brandyen –»

«Nynaeve al’Meara er rett og slett for ung til å være Den Kloke, al’Thor. Hvis Kvinnenes Krets ikke vil gjøre noe, må Landsbyrådet ta affære.»

«Hva har du med Den Kloke å gjøre, Wit Congar?» runget en kvinnestemme. Wit krympet seg da hans kone marsjerte ut av huset. Daise Congar var dobbelt så bred som Wit, en kvinne med et hardt ansikt og ikke en unse fett på den muskuløse kroppen. Hun sto med nevene på hoftene og stirret på ham. «Forsøk å legge deg opp i sakene til Kvinnenes Krets, og finn ut hvor godt du liker din egen mat. Og den kommer du ikke til å lage i mitt kjøkken. Med det samme kan du venne deg til å vaske klærne dine og re opp sengen din selv. Hvilket du ikke kommer til å gjøre under mitt tak.»

«Men, Daise,» klynket Wit, «jeg bare …»

«Du må ha meg unnskyldt, Daise,» sa Tam. «Og du Wit. Må Lyset skinne på dere begge.» Han hyppet på Bela og styrte henne rundt den skranglete fyren. Daise konsentrerte seg om Wit, men snart ville hun komme på hvem ektemannen hadde snakket med.

De pleide ikke å takke ja når de ble invitert inn til en matbit og noe varmt å drikke. Når husfruene i Emondsmark fikk se Tam, var de over ham som hunder etter en hare. Det var ikke én av dem som ikke visste om akkurat den rette kona til en enkemann med en velholdt gård, selv om den lå i Vestskog.