Nar og hvorfor dukket mennesket opp?

Siden antikken har brann spilt en stor rolle i folks liv. Dens bruk av mennesker har blitt hj?rnesteinen i dannelsen av en sivilisasjon som har sine r?tter i den dypeste antikken. En gruppe arkeologer ledet av Francesco Berna fra Boston University i USA konkluderte i 2012 med at mennesket f?rst begynte a bruke ild for rundt 1 million ar siden. Forskere kom til denne konklusjonen etter a ha oppdaget spor etter ildsteder i Vonderwerk-hulen i S?r-Afrika. Ra mat holdt tilbake veksten av hjernevolum hos forfedrene til protomennesker. Naeringsmangel i ra plantemat var hovedarsaken til sma hjerner hos tidlige menneskelige forfedre, og bekrefter n?kkelrollen til ild og "kulinariske kunster" i menneskets evolusjon, sier antropologer i en artikkel publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences ogsa i 2012

Forskere har oppdaget en grunnleggende forskjell mellom mennesker og dyr, som skjedde for rundt en million ar siden. I l?pet av de siste 20 arene har medlemmer av det internasjonale konsortiet Zoonomia dechiffrert genomene til 241 dyrearter fra ulike familier og sammenlignet dem med den menneskelige DNA-sekvensen. Biologer rapporterer at resultatene av mange ars forskning har gjort det mulig for dem a bedre forsta pa hvilket stadium av evolusjonen endringene skjedde som gjorde protomennesker til mennesker. Begrepet "zoonomia" (Zoonomia), som prosjektet ble oppkalt etter, ble introdusert i vitenskapelig bruk av Erasmus Darwin (bestefar til Charles Darwin, 1731-1802, engelsk lege, naturforsker, oppfinner og poet): han uttrykte en dristig ide for sin tid at at alle varmblodige dyr er i slekt med hverandre og hadde en felles stamfar i en fjern fortid. Det tok forskere mer enn to arhundrer a bekrefte denne teorien. I kapittelet om biogenese forutsa Erasmus Darwin mange av ideene til Jean-Baptiste Lamarck, som var den f?rste som utviklet en helhetlig evolusjonsteori.

Pa begynnelsen av 2000-tallet ble de fullstendige genomene til mus, mennesker, rotter og sjimpanser publisert, som viste seg a vaere veldig naerme, men det var ikke nok data for studien. Slik ble Zoonomia-prosjektet f?dt. Mer enn 50 vitenskapelige organisasjoner fra forskjellige land ga DNA-pr?ver til deltakerne. Resultatene av studien ble publisert i form av 11 artikler i temautgaven av tidsskriftet Science. Oppgaven til Zoonomia-prosjektets deltakere var a identifisere DNA-trekkene som bestemmer artsforskjeller, og finne ut pa hvilket stadium i evolusjonshistorien de ble fiksert pa genetisk niva. Studiene gjaldt bare representanter for placentagruppen, som dukket opp pa planeten i l?pet av de siste 100 millioner arene, og som ikke pavirket de mer eldgamle pungdyrene og oviparous. Komparativ genetikk har gjort det mulig for forskere a identifisere mer enn tre millioner elementer i menneskelig DNA, hvorav omtrent halvparten tidligere var ukjent. Det viste seg at de spiller en avgj?rende rolle i a kontrollere alle fysiologiske prosesser i kroppen, og pavirker hvor, nar og hvor mye man skal produsere proteiner. Det viste seg ogsa at omtrent 11 % av genomet (de sakalte konserverte DNA-fragmentene) – omtrent 4500 regioner totalt – er identiske hos alle pattedyr, inkludert mennesker. De er n?dvendige for normal funksjon av kroppen, og genetiske endringer i dem kan forarsake ikke bare arvelige sykdommer, men ogsa kreft.

Genetikere som studerte omrader assosiert med hjerneutvikling ("soner med akselerert menneskelig utvikling" eller HAR – Human Accelerated Regions) fant at bade mennesker og primater har dem. Men for rundt en million ar siden begynte forskjeller a dukke opp – proteinpakningen til DNA ble omorganisert. "Sonene for akselerert menneskelig utvikling" til de eldgamle menneskelige forfedrene dukket ved et uhell opp ved siden av forsterkere – forsterkere av genaktivitet, som ble et vendepunkt i historien til Homo sapiens-arten. En enhancer er en liten del av DNA som, etter a ha bindet transkripsjonsfaktorer til den, stimulerer transkripsjon fra hovedpromotorene til et gen eller en gruppe gener. Enhancers er ikke n?dvendigvis lokalisert i umiddelbar naerhet til genene hvis aktivitet de regulerer, og er ikke engang n?dvendigvis lokalisert pa samme kromosom med dem.