Nar og hvorfor dukket mennesket opp?

Hvert fenomen i verden dannes under pavirkning av ikke bare viktige, n?dvendige, men ogsa tilfeldige arsaker. Gjennom kategorien dialektikk – n?dvendighet og tilfeldighet kan disse fenomenene forklares. N?dvendighet og tilfeldighet eksisterer ikke uten hverandre, de er en uatskillelig dialektisk enhet. Den samme forbindelsen, tilfeldig i en henseende, fremstar som n?dvendig i en annen henseende. N?dvendighet eksisterer ikke i en «ren form», den manifesterer seg gjennom tilfeldigheter. Tilfeldighetene fungerer i sin tur som en form for manifestasjon av n?dvendighet og dens komplement; det gir fenomenet en viss originalitet, spesifisitet, unike egenskaper. Oldtidens menneske, andre levende organismer som tilh?rer en viss art, har felles (spesifikke) trekk som har oppstatt i prosessen med langsiktig utvikling og er arvet. Men disse n?dvendige tegnene eksisterer alltid i en individuell form, siden en person og andre levende organismer skiller seg fra hverandre i st?rrelse, form, volum, etc. Noen av disse opprinnelig tilfeldige egenskapene for en art av en gitt art er fiksert i l?pet av utviklingen, arvet og blir n?dvendige, og de av de n?dvendige egenskapene som viser seg a vaere upassende i en annen situasjon forsvinner, og dukker opp i paf?lgende generasjoner bare i form av et rudiment, det vil si et tilfeldig trekk. . Slik blir tilfeldighet til n?dvendighet, og omvendt blir n?dvendighet til tilfeldighet.

Milliarder av nevroner i den menneskelige hjernen lager stadig billioner og billioner av nye forbindelser, selvf?lgelig, dette skjer strengt tatt individuelt. I prosessen med menneskelig liv lagres all informasjon som kommer inn i hjernen der (som pa en harddisk – en datamaskinharddisk, likheten mellom hjernen og en datamaskinharddisk ligger i det faktum at informasjon i hjernen overf?res gjennom nervesystemet, som er et nettverk av flere billioner nerveceller (nevroner) som i en datamaskin gjennom elektroniske brytere som bare har to betydninger – biter (doble tall) og utf?rer bare en handling – addisjon, som ogsa observeres i funn av artefakter av en eldgammel mann som bare kunne legge til, sa vel som sma barn som la til fra fyrstikker, nummeret pa noe eller noen, BIOS til en datamaskin – ubetingede (medf?dte) reflekser, og programmene installert senere pa harddisken til en datamaskin – ervervede reflekser eller en slags "sjel" til en person), men i de fleste tilfeller viser det seg a vaere uavhentet. Med en organisk forandring i hjernen (traumer, infeksjon, etc.), etableres helt andre tidligere ukarakteristiske nevrale forbindelser og ulike fenomenale evner kan dukke opp (evnen til a tegne, huske, versifisere osv.), men individuelt, siden hver person har sine egne nevroforbindelser. Det uspesifikke aktiverende systemet i hjernen ?ker betydelig med psyko-emosjonelt stress, det vil si en endret tilstand. Det er et kraftig hopp i utviklingen av den menneskelige hjernen (den menneskelige hjernen ?ker).

De naermeste levende primatene til mennesker er underfamilien Homininae:

slekt av gorilla (Gorilla): vestlig gorilla (Gorilla gorilla) og ?stlig gorilla (Gorilla beringei);

sjimpanseslekt (Pan): vanlig sjimpanse (Pan troglodytes) og pygme sjimpanse (Pan paniscus), eller bonoboer.

Den eldste av slekten Homo er Homo habilis, eller en dyktig mann, hvis f?rste representanter dukket opp pa jorden for rundt 2,8 millioner ar siden i Afrika. Frem til den tid var det trolig bare Australopithecus som eksisterte ogsa i Afrika. For omtrent 2,5 millioner ar siden skjedde en splittelse i evolusjonen av hominider, som et resultat av at massive australopithecines (en blindveisgren av evolusjonen) og slekten Homo skilte seg. I tillegg til funnene fra Olduvai-juvet, den sakalte Rudolf-mannen, Homo rudolfensis, hvis hodeskalle ble funnet i Kenya i 1972 i omradet ved Rudolf-sj?en (na innsj?en Turkana), samt funn fra Etiopia og s?r. Afrika, er ogsa klassifisert som Homo habilis. Antikken til disse artene er fra 2,4 til 1,9 millioner ar. Det antas at disse f?rste menneskene var skaperne av verkt?yene til den eldste Olduvai (smastein) kulturen pa jorden. Det er funn som ikke har funnet en taksonomisk definisjon og en del av forskerne tilh?rer Homo habilis, og den andre delen til gruppene av arkantroper (de eldste menneskene) som erstattet Homo habilis for rundt 1,6-1,5 millioner ar siden. Gruppen av arkantroper inkluderer to hovedarter. Dette er en art av asiatiske eldgamle mennesker, Homo erectus, og dens afrikanske versjon, en arbeidende mann (Homo ergaster). Den klassiske representanten for paleoantroper (gamle mennesker) er neandertaleren, eller neandertalermannen, Homo neanderthalensis. Nylig har en annen art blitt identifisert – Heidelberg-mannen, Homo heidelbergensis, senere enn de eldste menneskene Homo erectus og Homo ergaster. Noen forskere omtaler det som en paleoantrop. Homo neanderthalensis er assosiert med de Acheulean og Mousterian steinkulturene.