Verdens Øye

For Rand så det ut som skrot, men hun la bitene på bakken ved siden av seg og puslet dem behendig sammen til en perfekt sirkel på størrelse med en mannshånd. Aes Sedaienes eldgamle symbol, Tar Valons flamme forent med Dragens Hoggtann, hvitt mot svart. Et øyeblikk så Moiraine på sirkelen med uttrykksløst ansikt; så løsnet hun kniven fra beltet og rakte den til Lan, og nikket mot sirkelen.

Vokteren skilte ut den største biten, løftet kniven høyt og støtte den ned av all kraft. Det slo en gnist, biten fløy til siden av det kraftige slaget, og knivbladet knakk med et skarpt smell. Han gransket restene av bladet som var igjen på skaftet, og kastet det til side. «Det beste stålet fra Rift,» sa han tørt.

Matt snappet til seg potteskåret og brummet. Han viste det til de andre. Det var ikke noe merke på det.

«Cuendillar,» sa Moiraine. «Hjertestein. Ingen har vært i stand til å lage den siden Legendenes Alder, og selv da ble den bare laget til de ypperste formål. Når en hjertestein først er laget, kan ingenting ødelegge den. Ikke engang Den Ene Kraften styrt av den største Aes Sedai som noensinne har levd, og hjulpet av den mest kraftfulle sa’angreal som noensinne er skapt. Enhver kraft som rettes mot hjertestein, gjør den bare sterkere.»

«Men hvordan … ?» Matt gestikulerte mot bitene på bakken med den han holdt i hånden.

«Dette var ett av de syv seglene på murene rundt Den Mørkeste,» sa Moiraine. Matt slapp biten som om den var hvitglødende. Et øyeblikk så det ut som Perrins øyne glødet igjen. Rolig begynte Aes Sedaien å samle sammen fragmentene.

«Det betyr ikke noe lenger,» sa Rand. Vennene så rart på ham, og han ønsket han hadde holdt munn.

«Selvfølgelig,» svarte Moiraine. Men hun stakk omhyggelig alle bitene ned i posen sin. «Hent kisten til meg.» Loial løftet den og flyttet den nærmere henne.

Det flate skrinet så ut som en massiv barre av gull og sølv. Aes Sedaiens fingre gled over de kunstferdige utskjæringene mens hun presset flere steder, og med et plutselig klikk fløy et lokk opp som om det ble utløst av en fjær. Innenfor lå et krumt gullhorn. Selv om hornet skinte, virket det enkelt sammenlignet med kisten. Det eneste som var preget inn var en linje med sølvskrift rundt åpningen av trakten. Moiraine løftet hornet som om det var et spedbarn. «Dette må bli brakt til Illian,» sa hun stille.

«Illian!» knurret Perrin. «Det er nesten helt til Stormsjøene, nesten like langt sør for Emondsmark som vi er nord nå.»

«Er det… ?» Loial stoppet for å trekke pusten. «Kan det være … ?»

«Kan du lese det gamle tungemålet?» spurte Moiraine, og da han nikket, rakte hun ham hornet.

Oguren holdt det like forsiktig som henne, mens han nennsomt fulgte skriften med en bred finger. Øynene ble mer og mer oppspilte, og ørene sto rett opp. «Tia mi aven Moridin isainde vadin,» hvisket han. «Graven hindrer ei mitt kall.»

«Valeres Horn.» For én gangs skyld virket Vokteren rystet, og det var et anstrøk av ærefrykt i stemmen.

Samtidig sa Nynaeve med ustø stemme: «For å kalle Aldrenes Helter tilbake fra døden for å kjempe mot Den Mørkeste.»

«Brenne meg!» hvisket Matt.

Ærbødig la Loial hornet tilbake i dets gylne rede.

«Jeg begynner å undres,» sa Moiraine. «Verdensøyet ble laget for å redde verden i den ytterste nød, men var det meningen at det skulle bli brukt slik som… vi… brukte det, eller var det meningen å vokte disse tingene? Fort, det siste, vis meg det.»

Etter det foregående kunne Rand forstå Perrins motvilje. Da han nølte, tok Lan og Oguren bylten med stoffet fra ham og foldet det ut mellom seg. Et langt, hvitt banner bredte seg ut og løftet seg i vinden. Rand kunne bare stirre. Det så ut til å være et eneste stykke stoff som hverken var vevd, farget eller malt. En figur som lignet en slange dekket av skjell i purpur og gull, strakte seg i hele bannerets lengde. Den hadde skjellkledde bein, fem lange gullklør på hver fot og stort hode med en gyllen manke og øyne som solen. Da banneret blafret, virket det som den beveget seg. Skjellene glitret som kostelige metaller og edelsteiner, og han syntes nesten han kunne høre den brøle utfordrende.

«Hva er det?» sa han.

Moiraine svarte sakte. «Banneret til Demringens Herre, banneret Lysets styrker fylket seg under da de kjempet mot Skyggen. Banneret til Lews Therin Telamon. Dragens banner.» Loial slapp nesten enden han holdt i.

«Brenne meg!» sa Matt svakt.

«Vi tar disse tingene med oss når vi drar,» sa Moiraine. «Det var ikke tilfeldig at de ble plassert her, og jeg må vite mer.» Fingrene berørte flyktig posen med det knuste seglet. «Det er for sent på dagen til å starte nå. Vi skal hvile ut og spise, men drar tidlig i morgen. Pestlandet er rundt oss på alle kanter, og det er sterkt. Uten Den Grønne Mannen kan ikke dette stedet stå imot lenge. Legg meg ned,» sa hun til Nynaeve og Egwene. «Jeg må hvile.»