Døden på Oslo S

— Hei, kom inn gutter! Han reiste seg, og ble med ett veldig diger! Proffen og jeg tok imot handa hans etter tur, den var svær som en spade, og trykket kunne tyde på at han hadde jobba en god del med andre ting enn permer og papir i sitt liv.

— Terje Skånseth, buldra han. Sett dere.

Vi sa hva vi het, og satte oss.

— Petter har fortalt at dere er venner av Filla?

— Det stemmer, sa Proffen. — Vi viste ikke noe om dette her.

— Nei, det er en sørgelig sak. Men som dere sikkert skjønner, så er det ikke mulig for oss bare å dysse ned dette. Når skadene kommer opp i hundre tusen og mer, og budsjettet er stramtnok fra før, da…

— Klart vi skjønner det, sa jeg. — Men hvorfor i allverden har Filla og denne kompisen hans finni på noe så sprøtt?

Skånseth klødde seg på det ene kinnet, og jeg ble oppmerksom på et stort plaster som var klistra rett under øret. — Hvis jeg bare visste det! Hvis jeg bare kunne forstå det! Sannsynligvis kunne vi ha prata om problemet. Men når det bare smeller…

— Når skjedde det egentlig? ville Proffen vite.

— For tre dager siden. På ettermiddagen. Jeg var alene her, for Petter og den andre sivilarbeideren som hadde vakt var i byen med tre av gutta for å kjøpe klær. Jeg hørte et forferdelig brak fra kjøkkenet i annen etasje, og løp opp. Men døra var låst fra innsida, og spetakkelet bare fortsatte, Ikke stort jeg kunne gjøre med det. Jeg er en sterk mann, det ser dere nok, men selv ikke jeg kan sprenge de gamle eikedørenei dette huset.

— Men jøss! sa jeg. — Åssen kom de seg unna?

— Gjennom vinduet. Fra kjøkkenvinduet er det ikke mer enn en meter ned til taket på garasjen, og derfra er det en smal sak å ta seg videre. Jeg tenkte ikke på det da. Ble isteden stående og forsøke å godsnakke med dem, men de var selvsagt over alle haugerfør jeg skjønte hvordan det lå an. Da jeg omsider fikk brutt opp døra… Ja, jeg kan love dere at det var litt av et synsom møtte meg.

— Men da veit man jo ikke om det var Filla og han derre Stein som gjorde det! sa Proffen ivrig. — Når ingen så dem, mener jeg?

Skånseth smilte. — Neida, du har rett i det. Og ingen skal dømmes for noefør tilståelsenligger på bordet. Men det bor tjue gutter her på huset, og alle de andre var på plass klokka elleve da utgangsdøra ble låst. Han snudde ansiktet mot den mørke ruta som snøslapset nå piskaimot med enda større stryke. — Og dere må vel i grunnen innrømmeat det ikke virker særlig fristende å sove ute i derre været?

Det var vi enig i.

— Jeg er bekymrafor dem, fortsatte Skånseth. — Denne saken skal vi nok saktens ordne opp i, selv om den altså måtte havne hos politiet. Men jeg er redd for at noe skal tilstøte dem. Det er derfor jeg gjerne ville ha en prat med dere.

Og så måtte vi besvare en hel masse spørsmål om hvor vi kunne tenke oss at Filla hadde tatt veien. Hvor han pleide å gå, hvor han hadde venne osv.

Vi svarte at såvidt vi visste hadde han ingen andre kompiser enn oss, og at vi ikke hadde peiling på hvor han hadde tatt veien.

— Vel, vel, sa han. — Det var jo forsøket verdt. Han notrrte noe på en lapp, og ga den over til Proffen.

— Her er telefonnummeret hit. Ring oss dersom dere dumper over noe, hva?

— Selvfølgelig! løy Proffen og jeg i kor.

Etter at Petter hadde fulget oss ut, ble vi stående litt på trappa for å venne oss til ”herligheten”. Været var nå blitt helt vanvittig, og jeg tenkte på det bestyreren hadde sagt om at det ikke akkurat virka særlig fristende å sove ute for tida. Ikke at jeg trudde at Filla sov ute, men det kunne ikke være særlig behagelig å overnatte i et eller annet rivningshusheller.

Proffen fant fram ei av de evinnelige dropspakkene sine, og stappa et sitrondrops i kjeften. Jeg ville ikke ha. — Rover’n er vekk, sa han og pekte mot den tomme plassen mellom de andre bilene.

— Kompisen til Skånseth, sa han. — Det er bare idioter som oss som er ute og går i dette været.

— Når vi kommer ned i Gamlebyen, så snikervi på bussen! sa Proffen. — Jeg for min del orker ikke mer av dette polarværet!

Vi hadde nesten kommet helt opp til hovedveien da vi så en mørk skygge komme mot oss gjenom snødrevet. Skikkelsen gikk foroverbøydsom oss, og frøys antakelig like jævlig. Jeg synes det virka skummelt  — alt virka liksom skummelt i dette været. Og helt uten å planlegge det, tråkka jeg nærmere Proffen.

Da vi kom helt innpå, viste det seg at det var en gutt på vår egen alder. Han hadde svart dyffelcoatpå seg, og hetta var snørtigjen så vi bare såvid kunne se det hvite ansiktet. Proffen gikk ut i veien og stoppa ham.

— Bor du her, eller? Proffen lot tommelenfarei en kjapp bevegelse i retninng steinskipet.

— Åssen det? så mistenksomtpå oss. Virka ikke særlig interessert i å stå her og preike i stormen. Jeg forsto ham i grunnen godt.

— Vi er kompiser av Filla, sa jeg. — Var akkurat nedom for å besøke ham. Fikk høre at han hadde laga en voldsom omelett på kjøkkenet.