Verdens Øye

Mens hun snakket, holdt Aes Sedaien staven på en armlengdes avstand og lot den peke tilbake mot ledesteinen. Noe spratt frem fra enden av staven, som flytende lys oppløst i sirupaktige flammer, et glødende spyd i hvitt og rødt og gult skar inn i det svarte, eksploderte og funklet som splintrede diamanter. Vinden skrek av smerte; den skrek av raseri. De tusen mumlende stemmene som skjulte seg i vinden, brølte som torden, brølte av galskap, halvhørte stemmer kaklet og ulte løfter som fikk Rands mage til å vrenge seg like mye av viljestyrken i ordene som over at han nesten forsto hva de sa.

Han sporet Røde, trengte seg inn i åpningen og presset seg etter de andre, og alle trengte gjennom den røykgrå skimringen samtidig. Den isnende kulden strømmet gjennom ham igjen, den eiendommelige følelsen av å bli senket sakte ned i et vintertjern med ansiktet først, mens det kalde vannet gled over huden dråpe for dråpe, uendelig langsomt. Som sist virket det som det holdt på en evighet, og tankene raste rundt i hodet, mens han lurte på om vinden kunne ta dem igjen når de ble holdt tilbake der.

Plutselig forsvant kulden som en sprukken boble, og han var utenfor. Et øyeblikk beveget hesten seg dobbelt så fort som ham, den snublet og kastet ham nesten over hodet. Han slengte begge armene rundt halsen på den og klamret seg fast. Da han kom seg tilbake i salen, ristet Røde på seg og travet over mot de andre så rolig som om det ikke hadde skjedd noe underlig i det hele tatt. Det var kaldt, ikke Veiportens kulde, men en normal og velkommen vinterkulde som sakte, men sikkert trengte inn i kroppen.

Han trakk kappen tettere om seg med blikket festet på det matte skjæret i Veiporten. Ved siden av ham lente Lan seg frem i salen med en hånd på sverdet. Både mann og hest var anspent, som om de akkurat skulle ha stormet inn igjen om ikke Moiraine dukket opp.

Veiporten sto i et virvar av steiner ved foten av en ås, skjult av busker, bortsett fra der steinene hadde kommet veltende og brutt i stykker de nakne, brune greinene. Ved siden av utskjæringene i restene av portene virket buskaset mer livløst enn steinen.

Sakte bulte den mørke overflaten ut, lik en underlig, lang boble som steg fra overflaten på et tjern. Moiraines rygg brøt gjennom boblen. Tomme for tomme rygget Aes Sedaien og det uklare speilbildet hennes fra hverandre. Hun holdt fremdeles staven utstrakt foran seg, og holdt den slik mens hun trakk Aldieb ut av Veiporten, mens den hvite hoppen danset av frykt og øynene rullet. Moiraine trakk seg unna mens hun voktet på Veiporten.

Den mørknet. Den tåkete skimringen gikk over fra grått til kullsvart, og så ble den svart som dypet under broene i Veiene. Det var som om vinden hylte mot dem langt borte fra. Skjulte stemmer fylt med uslukkelig tørst etter levende vesener, fylt med hunger etter smerte, fylt med skuffelse.

Stemmene syntes å hviske i Rands ører, på grensen til det han kunne forstå, innenfor det han kunne forstå. Kjøtt så mykt, så mykt å rive, flenge hud og skjære stripe, hud å flette, godt å flette, godt, så rødt en dråpe drypper, blod så rødt, så søtt, så rødt og søte smerteskrik og pene smerteskrik og syngeskrik, å skrike sangen din, å synge skriket ditt…

Hviskingen drev bort, det svarte løste seg opp, og så var Veiporten igjen en mørk skimring sett gjennom en bue i utskåret stein.

Rand slapp ut et langt, skjelvende åndedrag. Han var ikke den eneste; han hørte andre puste lettet ut. Egwene hadde Bela ved siden av Nynaeves hest, og de to kvinnene hadde armene rundt hverandre og hodet på hverandres skuldre. Til og med Lan virket lettet, selv om de harde ansiktsdragene ikke røpet noe. Det lå mer i måten han satt på Mandarb på, hvordan noe i skuldrene slappet av da han så på Moiraine, og hvordan han la hodet på skakke.

«Den kunne ikke passere,» sa Moiraine. «Jeg trodde den ikke kunne. Jeg håpet den ikke kunne. Tvi!» Hun kastet staven på bakken og tørket hendene på kappen. Halve staven var forkullet. «Smitten ødelegger alt på det stedet.»

«Hva var det?» spurte Nynaeve. «Hva var det?»

Loial virket forvirret. «Det var Machin Shin, selvfølgelig. Den Svarte Vinden som stjeler sjeler.»

«Men hva er det?» Nynaeve ga seg ikke. «Selv en Trollok kan du se på eller ta på hvis du har mage til det. Men dette …» Hun skalv.

«En rest fra Galskapens Tid, kanskje,» svarte Moiraine. «Eller til og med fra Skyggekrigen, Krigen om Kraften. Noe som har skjult seg så lenge i Veiene at det ikke lenger kan komme ut. Ingen, ikke engang Ogurer, vet hvor langt Veiene strekker seg, eller hvor dypt det er der inne. Det kan til og med være en del av Veiene. Som Loial sa, er Veiene levende, og alt levende har snyltere. Kanskje et avkom av forfallet, noe som er født av forråtnelsen. Noe som hater liv og lys.»