Verdens Øye

De høye, jernkledde portene sto åpne, men et dusin væpnede menn holdt vakt i gyllengule våpenkjoler merket med Den Svarte Hauken. Hjaltene på de lange sverdene de bar på ryggen, stakk opp over skuldrene, og alle hadde slagsverd eller stridsklubbe eller øks hengende ved hoften. Hestene deres sto tjoret like ved, og så groteske ut på grunn av stålpanserne som dekket bringene og nakkene og hodene, med lanser mot stigbøylene, og alle klare til å bli ridd ut på et øyeblikk. Vaktene gjorde ikke mine til å stoppe Lan og Moiraine og de andre. I stedet vinket de og ropte fornøyd.

«Dai Shan!» ropte en og ristet en knyttneve i en stålhanske over hodet da de red forbi. «Dai Shan!»

Andre ropte: «Ære være Steinbyggerne!» og «Kiserai ti Wansho!» Loial så overrasket ut; så revnet ansiktet i et bredt smil og han vinket til vaktene.

En mann løp ved siden av Lans hest et stykke, uhemmet av panser-brynjen og våpnene. «Vil Den Gylne Tranen fly igjen, Dai Shan?»

«Fred, Ragan,» var alt Vokteren sa, og mannen sakket akterut. Lan vinket tilbake til vaktene, men plutselig var ansiktet enda hardere.

Rand rynket pannen bekymret mens de red gjennom brolagte gater som var tettpakket med vogner og mennesker. Fal Dara var fylt til bristepunktet, men folk her lignet ikke de ivrige mengdene i Caemlyn som nøt det storslagne ved byen selv når de kranglet, og heller ikke den myldrende trengselen i Baerlon. Her var de stuet sammen tett i tett, og de betraktet følget som red forbi med blytunge øyne og uttrykksløse ansikter. På kjerrer og vogner som sperret smugene og halve gaten, var det stablet hauger av møbler og løsøre og utskårne kister som var så fullstappede at klærne veltet ut. På toppen av haugene satt barna. Voksne hadde ungene der de kunne holde øye med dem, og lot dem ikke engang løpe rundt for å leke. Barna var enda tausere enn de eldre, og øynene var større og blikket mer plaget. Kriker og kroker mellom vognene var fylt av raggete kyr og svartflekkete griser i provisoriske innhegninger. Sprinkelkasser med kyllinger og ender og gjess veide opp for menneskenes taushet. Nå forsto han hvor alle bøndene var blitt av.

Midt i byen lå en borg, en massiv stor steinbygning på toppen av den høyeste åsen, og Lan førte dem opp dit. En tørr vollgrav, bred og dyp, omkranset borgmuren. Bunnen av vollgraven var en skog av stålspiker, mannshøye og skarpe som eggen på en barberkniv. Et sted hvor man kunne holde stand hvis resten av byen falt. Fra en av tårnportene ropte en panserkledd mann ned til dem: «Velkommen, Dai Shan.» En annen ropte innover i borgen: «Den Gylne Tranen! Den Gylne Tranen!»

Hovene trommet mot det tunge tømmeret i den senkede vindebroen da de krysset vollgraven og red under de spisse taggene i fallgitteret. Da de hadde kommet gjennom porten, svingte Lan seg ut av salen og ledet Mandarb videre, mens han gjorde tegn til de andre om å stige av.

Den første borggården var stor og firkantet og brolagt med store steinblokker. Den var omgitt av tårn og brystvern som var like kraftige som de som sto utenfor murene. Stor som den var, virket borggården like overfylt og urolig som gatene utenfor, skjønt det hersket en slags orden i mengden her. Overalt var det panserkledde menn og panserkledde hester. Hammere klang i et halvt dusin smier, og store blåsebelger som ble pumpet av to menn i lærforklær, fikk flammene til å brøle i essene. En jevn strøm av gutter sprang med nysmidde hestesko for hovslagerne. Pilmakere festet styrefjær på piler, og hver gang en kurv var full, ble den snappet bort og byttet ut med en tom.

Ivrige, smilende stallkarer i svart og gyllen livré kom løpende til. Raskt løsnet Rand eiendelene sine fra salen og ga den rødbrune hesten til en av stallkarene. En mann i panserbrynje og skinnklær bukket høytidelig. Over rustningen hadde han en lysegul kappe med røde kanter og Den Svarte Hauken på brystet, og under hadde han en gul våpenkjole merket med en grå ugle. Mannen hadde ingen hjelm på seg og var barhodet i ordets rette forstand, for skallen var barbert, bortsett fra en hårdusk som var bundet sammen på toppen med et lærbånd. «Det er lenge sist, Moiraine Sedai. Godt å se deg, Dai Shan. Veldig godt.» Han bukket igjen, til Loial, og mumlet: «Ære være Steinbyggerne. Kiserai ti Wansho.»

«Jeg er uverdig,» svarte Loial høytidelig, «og vårt verk var lite. Tsingi ma choba.»

«Du ærer oss, Steinbygger,» sa mannen. «Kiserai ti Wansho.» Han vendte seg mot Lan igjen. «Bud ble sendt til Fyrst Agelmar, Dai Shan, straks vi så deg komme. Han venter på deg. Hvis det passer nå … ? Denne veien.»

De fulgte ham inn i borgen, gjennom trekkfulle ganger hvor det hang fargerike gobeliner og lange silketepper med scener fra slag og jaktturer. Mannen fortsatte: «Jeg er glad budet nådde deg, Dai Shan. Vil du heise Den Gylne Tranens banner igjen?» Gangene var nakne, bortsett fra veggteppene, og selv på dem var færrest mulig skikkelser med færrest mulig linjer, men de hadde strålende farger.