Verdens Øye

Plutselig gikk det opp for Rand at Fyrsten av Fal Dara trodde det var Nynaeve og Egwene som skulle kjempe mot Den Mørkeste sammen med Moiraine. Det var naturlig. I den striden måtte man bruke Den Ene Kraften, og det betydde at kvinner var involvert. I den striden måtte man bruke Den Ene Kraften. Han puttet tomlene bak sverdbeltet og tok et hardt tak i beltespennen for å hindre hendene i å skjelve.

«Ingen menn,» sa Moiraine. Agelmar åpnet munnen igjen, men hun fortsatte før han fikk sagt noe. «Slik er Øyet, og slik er Den Grønne Mannen. Hvor mange fra Fal Dara har noensinne funnet Den Grønne Mannen og Øyet?»

«Noensinne?» Agelmar trakk på skuldrene. «Siden Hundreårskrigen kan du telle dem på én hånd. Ikke mer enn én på fem år fra alle Grenselandene til sammen.»

«Ingen finner Verdensøyet,» sa Moiraine, «hvis ikke Den Grønne Mannen vil de skal finne det. Nød er nøkkelen. Og hensikten. Jeg vet hvor vi skal dra – jeg har vært der før.» Rand bråsnudde på hodet, og han var ikke den eneste av emondsmarkingene som gjorde det, men det lot ikke til at Moiraine merket noe. «Men hvis en av oss søker ære, hvis bare en av oss ønsker å bli husket blant de få som har møtt Den Grønne Mannen … Da kan det være vi ikke finner ham, selv om jeg fører oss rett til det stedet jeg husker.»

«Har du sett Den Grønne Mannen, Moiraine Sedai?» Fyrsten av Fal Dara virket imponert, men i neste åndedrag rynket han pannen. «Men hvis du allerede har møtt ham én gang…»

«Nød er nøkkelen,» sa Moiraine lavt, «og det finnes ikke noen større nød enn min. Enn vår. Og jeg har et fortrinn fremfor de andre som leter etter ham.»

Blikket hennes flyttet seg knapt fra Agelmars ansikt, men Rand var sikker på at det gled bort på Loial, bare et øyeblikk, før Aes Sedaien trakk det til seg igjen. Rand møtte Ogurens blikk, og Loial trakk på skuldrene.

«Ta’veren,» sa Oguren stille.

Agelmar løftet hendene. «Det får bli som du sier, Aes Sedai. Fred, hvis den virkelige krigen skal utkjempes ved Verdensøyet, er jeg fristet til å føre Den Svarte Haukens banner etter deg i stedet for til Kløften. Jeg kunne rydde en vei for deg –»

«Det ville bli en katastrofe, Fyrst Agelmar. Både i Tarwins Kløft og ved Øyet. Du har din krig, og vi har vår.»

«Fred! Det blir som du sier, Aes Sedai.»

Han hadde kommet frem til en avgjørelse, og hvor mye han enn mislikte den, skjøv han den ut av tankene. Han ba dem alle til bords, og lot konversasjonen dreie seg om hauker og hester og hunder, og nevnte ikke et ord om Trolloker, Tarwins Kløft eller Verdensøyet.

Spiserommet var like nakent og enkelt som Fyrst Agelmars arbeidsrom. Det fantes ikke stort mer utstyr enn selve bordet og stolene, og de var strengt utformet. Vakre, men strenge. Et stort ildsted varmet opp rommet, men ikke så mye at man ville bli overmannet av kulden hvis man måtte ut raskt. Tjenere i livré kom med suppe og brød og ost, og det ble snakket om bøker og musikk til Fyrst Agelmar ble klar over at emondsmarkingene ikke sa noe. Som god vert stilte han noen vennlige, prøvende spørsmål for å få dem ut av tausheten.

Snart konkurrerte Rand med de andre om å fortelle om Emondsmark og Tvillingelvene og måtte anstrenge seg for ikke å si for mye. Han håpet at de andre passet tungene sine, særlig Matt. Bare Nynaeve holdt seg i bakgrunnen og spiste og drakk uten å si et ord.

«Det finnes en sang i Tvillingelvene,» sa Matt. «’Hjem fra Tarwins Kløft.’» Han avsluttet nølende, som om han plutselig ble klar over at han snakket om et emne de hadde unngått, men Agelmar håndterte det behendig.

«Det er ikke så rart. I årenes løp er det få land som ikke har sendt menn for å slå Trollokene tilbake til Pestlandet.»

Rand så på Matt og Perrin. Taust formet Matt ordet Manetheren med leppene.

Agelmar hvisket noe til en av tjenerne, og mens de andre ryddet bordet, forsvant denne mannen og dukket opp igjen med en tobakksboks og leirpiper til Lan, Loial og Fyrst Agelmar. «Tobakk fra Tvillingelvene,» sa Fyrst Agelmar mens de stoppet pipene. «Vanskelig å få tak i her, men verdt prisen.»

Mens Loial og de to eldre mennene pattet fornøyd på pipene, kastet Agelmar et blikk på Oguren. «Du virker bekymret, Steinbygger. Du er vel ikke besatt av Lengselen, håper jeg? Hvor lenge har du vært borte fra lønnhagen?»

«Det er ikke Lengselen. Jeg har ikke vært borte så lenge.» Loial trakk på skuldrene, og den blågrå røykstripen som steg fra pipa hans, dannet en spiral over bordet mens han gestikulerte. «Jeg hadde ventet – håpet – at lunden fremdeles ville være her. I det minste et minne om Mafal Dadaranell.»