Verdens Øye

«Dette angår oss alle,» sa Moiraine dystert. «Finnes det et sted hvor jeg kan snakke med ham alene, Fyrst Agelmar?» Munnen hennes vred seg i avsky. «Og vask ham først. Det kan hende at jeg må røre ved ham.» Agelmar nikket og snakket lavt til Ingtar, som bukket og forsvant ut av døren.

«Ingen kan tvinge meg!» Stemmen var Fains, men han gråt ikke lenger, og en arrogant snert hadde avløst klynkingen. Han sto rak nå, ikke sammenkrøket i det hele tatt. Han kastet hodet tilbake og ropte mot taket. «Aldri mer! Ingen – kan – tvinge – meg!» Han snudde seg mot Agelmar med en mine som om fangevokterne var hans egne livvakter, som om han og Fyrsten av Fal Dara var jevnbyrdige. Stemmen ble oljeglatt. «Det har vært en misforståelse her, Store Fyrste. Noen ganger kommer anfallene over meg, men det går snart over. Ja, snart vil jeg være kvitt dem.» Han knipset foraktelig med fingrene mot fillene han bar. «Ikke la deg lure av disse, Store Fyrste. Jeg har måttet forkle meg mot dem som har prøvd å stoppe meg, og min reise har vært lang og hard. Men endelig har jeg nådd et land hvor menn fremdeles kjenner Ba’alzamons farer, hvor menn fremdeles kjemper mot Den Mørkeste.»

Rand stirret med oppspilte øyne. Det var Fains stemme, men ordene minnet ikke om tuskhandleren i det hele tatt.

«Så du har kommet hit fordi vi kjemper mot Trolloker,» sa Agelmar. «Og du er så viktig at noen prøver å stoppe deg. Disse folkene sier du er en tuskhandler ved navn Padan Fain og at du har fulgt etter dem.»

Fain nølte. Han kastet et blikk på Aes Sedaien, men trakk øynene raskt til seg. Blikket gled over emondsmarkingene og med et rykk tilbake til Agelmar. Rand følte hatet og frykten i blikket. Men da Fain snakket igjen, var stemmen upåvirket. «Padan Fain er bare en av de mange forkledningene jeg er blitt tvunget til å bruke de siste årene. Jeg har oppdaget hvordan man kan vinne over Skyggen, og derfor blir jeg jaget av Mørkefrender. Jeg kan lære deg hvordan du kan vinne over ham, Store Fyrste.»

«Vi gjør så godt vi kan,» sa Agelmar tørt. «Hjulet dreier som Hjulet vil, men vi har kjempet mot Den Mørkeste nesten siden Ødeleggelsen av Verden uten tuskhandlere til å lære oss hvordan.»

«Store Fyrste, ingen tviler på din makt, men kan den stå imot Den Mørkeste til evig tid? Hender det ikke at du føler deg hardt presset? Tilgi meg min frimodighet, Store Fyrste, men til slutt vil han knuse deg, samme hvor sterk du er. Jeg kan vise deg hvordan du kan rense Skyggen fra landet, Store Fyrste.» Stemmen ble enda mer oljeglatt, selv om den var like overlegen. «Hvis du bare prøver mitt råd, Store Fyrste, skal du få se. Du vil rense landet. Du, Store Fyrste, kan gjøre det, hvis du styrer din kraft rett. Hvis du ikke lar Tar Valon fange deg i en felle, kan du redde verden. Store Fyrste, historien vil huske deg som mannen som brakte Lyset den endelige seieren.» Vaktene holdt seg rolige, men hendene gled over de lange treskaftene på hellebardene som om det kunne bli nødvendig å bruke dem.

«Han har høye tanker om seg selv, tuskhandleren,» sa Agelmar over skulderen til Lan. «Jeg tror Ingtar har rett. Han er gal.»

Fain knep øynene sammen av sinne, men stemmen forble glatt. «Store Fyrste, jeg vet at mine ord virker pompøse, men hvis du bare –» Han brøt plutselig av og tok noen skritt bakover da Moiraine reiste seg og gikk sakte rundt bordet. Bare de senkede hellebardene til vaktene hindret Fain i å gå baklengs ut av rommet.

Moiraine stanset bak Matts stol, la en hånd på skulderen hans og hvisket noe i øret på ham. Hva hun enn sa, slappet det anspente ansiktet av, og han tok hånden frem fra under jakken. Aes Sedaien fortsatte til hun sto ved siden av Agelmar, og like overfor Fain. Da hun stanset, krøp tuskhandleren sammen enda en gang.

«Jeg hater ham,» klynket han. «Jeg vil bli fri. Jeg vil vandre med Lyset igjen.» Skuldrene begynte å riste, og tårene strømmet enda striere enn før. «Han tvang meg til å gjøre det.»

«Jeg er redd dette er mer enn en tuskhandler, Fyrst Agelmar,» sa Moiraine. «Mindre enn et menneske, verre enn ond, farligere enn du kan forestille deg. Han kan få et bad etter at jeg har snakket med ham. Jeg våger ikke vente et eneste øyeblikk. Kom, Lan.»

KAPITTEL 47 Flere fortellinger fra Hjulet

En prikkende rastløshet fikk Rand til å trave opp og ned ved siden av spisebordet. Tolv skritt. Bordet var nøyaktig tolv skritt langt uansett hvor mange ganger han skrittet det opp. Irritert tvang han seg til å slutte å telle. Idiotisk å gjøre det. Jeg bryr meg ikke om hvor langt det forbaskede bordet er. En stund senere oppdaget han at han telte antall ganger han hadde gått opp og ned langs bordet. Hva er det han sier til Moiraine og Lan? Vet han hvorfor Den Mørkeste er etter oss? Vet han hvem av oss Den Mørkeste vil ha?