Verdens Øye

«Er det virkelig så ille som det ser ut, Ingtar?» spurte Lan stille. Rand lurte på om hans egne ører rykket slik som Loials.

Mannens hårknute vippet opp og ned da han ristet på hodet, men han nølte før han tok på seg et smil. «Ting er aldri så ille som de ser ut, Dai Shan. Litt verre enn vanlig i år, det er alt. Angrepene fortsatte gjennom vinteren, selv når den var som hardest. Men herjingen var ikke verre enn langs resten av grensen. De kommer fortsatt om natten, men hva kan man ellers vente om våren, hvis dette kan kalles vår. Speidere vi sender til Pestlandet – de som kommer tilbake – melder om nye Trollok-leire. Stadig nye Trollok-leire. Men vi skal møte dem i Tarwins Kløft, Dai Shan, og slå dem tilbake som vi alltid har gjort.»

«Selvfølgelig,» sa Lan, men han hørtes ikke sikker ut.

Ingtars smil glapp, men kom raskt tilbake. I taushet viste han dem inn i Fyrst Agelmars arbeidsrom; så erklærte han at pliktene kalte og forlot dem.

Det var et rom som tjente en hensikt i like stor grad som resten av borgen, med skyteskår i ytterveggen og en tung slå for den kraftige døren, som også hadde skyteskår og var forsterket med jernbånd. Bare et billedteppe hang her. Det dekket en hel vegg, og viste menn kledd i Fal Daras rustninger som kjempet mot Myrddraaler og Trolloker i et fjellpass.

Et bord, en kiste og noen få stoler var de eneste møblene, men det hang to stativer på veggen, og de fanget blikket til Rand like mye som billedteppet. I det ene hang et tohåndssverd som var lengre enn en mann, et mer vanlig slagsverd, og under dem en stridsklubbe med pigger og et langt, drageformet skjold med tre rever. En komplett montert rustning hang fra det andre stativet. Hjelm med fjærbusk og visir over en dobbel hette av stålringer. Ringbrynje med splitter for ridning. Underskjorte av lær, blankslitt av bruk. Brystplate, stålhansker, kopper til knær og albuer, halvplater til skuldre, armer og bein. Selv her i hjertet av borgen virket det som våpen og rustninger kunne tas i bruk på et øyeblikks varsel. I likhet med møblene var de dekorert med gull i enkle, strenge mønstre.

Da de kom inn, reiste Agelmar seg og kom rundt bordet som fløt av kart og stabler med papir og blekkhus med penner. Ved første øyekast virket han for fredelig for rommet i sine myke lærstøvler og blå fløyelskappe med høy, bred krage. Ved neste blikk fikk Rand imidlertid et annet inntrykk. Som alle krigsmenn i Fal Dara hadde Agelmar glattraket skalle bortsett fra en kritthvit hårdusk øverst. Ansiktet var like hardt som Lans; de eneste furene var rynker i øyekrokene, og øynene var som brune steiner, skjønt de smilte nå.

«Fred. Det er godt å se deg, Dai Shan,» sa Fyrsten av Fal Dara. «Og kanskje enda mer deg, Moiraine Sedai. Ditt nærvær varmer meg, Aes Sedai.»

«Ninte calichniye no domashita, Agelmar Dai Shan,» svarte Moiraine høytidelig, men noe ved stemmen røpet at de var gamle venner. «Din velkomst varmer meg, Fyrst Agelmar.»

«Kodome calichniye ga ni Aes Sedai hei. Her vil en Aes Sedai alltid være velkommen.» Han snudde seg mot Loial. «Du er langt fra lønnhagen, Ogur, men du beærer Fal Dara. Evig ære til Steinbyggerne. Kiserai ti Wansho hei.»

«Jeg er uverdig,» sa Loial med et bukk. «Det er du som ærer meg.» Han så på de nakne steinveggene, og det virket som han kjempet med seg selv. Rand var glad for at Oguren greide å holde kommentarene sine for seg selv.

Tjenere i svart og gull dukket opp på lydløse, tøffelkledde føtter. Noen brakte dampende varme kluter på sølvfat for at de skulle tørke støvet av ansikt og hender. Andre kom med varm kryddervin og sølvskåler med tørkede plommer og aprikoser. Fyrst Agelmar ga ordre til at bad og rom skulle gjøres i stand.

«En lang reise fra Tar Valon,» sa han. «Dere må være trette.»

«En kort reise den ruten vi tok,» fortalte Lan ham, «men mer slitsom enn den lange veien.»

Agelmar så forvirret ut da Vokteren ikke sa noe mer, men sa bare: «Noen dagers hvile vil få dere i god form.»

«Jeg ber bare om en natts ly, Fyrst Agelmar,» sa Moiraine, «for oss og for hestene. Og nye forsyninger i morgen tidlig, hvis du har noe å avse. Jeg er redd vi må dra tidlig herfra.»

Agelmar rynket pannen. «Men jeg trodde … Moiraine Sedai, jeg har ingen rett til å be deg om dette, men du ville bety mer enn tusen lanser i Tarwins Kløft. Og du, Dai Shan. Det vil komme tusen menn når de hører at Den Gylne Tranen flyr igjen.»

«De Syv Tårn er ødelagt,» sa Lan hardt, «og Malkier er utdødd. De få av rikets undersåtter som lever, er spredt for alle vinder. Jeg er Vokter, Agelmar, jeg har sverget troskap til Tar Valons flamme, og jeg er bundet av min ed til å dra inn i Pestlandet.»

«Selvfølgelig, Dai Sh… Lan. Selvfølgelig. Men noen dagers hvile, toppen et par uker, vil ikke gjøre noen forskjell. Du trengs her. Du og Moiraine Sedai.»