Verdens Øye

«Men hvor dro de?» mumlet Rand lavt. Pestlandet var ikke langt herfra. Pestlandet, hvor alle Skyggerne og Trollokene var, de som ikke var i Andor på jakt etter dem. Pestlandet, som de var på vei mot.

Han hevet stemmen så han kunne høres av de som var i nærheten. «Nynaeve, kanskje du og Egwene ikke behøver dra til Øyet sammen med oss.» De to kvinnene så på ham som om han snakket labbelensk, men med Pestlandet så nær måtte han gjøre et siste forsøk. «Kanskje det er nok at dere bare er i nærheten. Moiraine sa ikke at dere måtte bli med. Eller du, Loial. Dere kan bli igjen i Fal Dara. Til vi kommer tilbake. Eller dere kan dra mot Tar Valon. Kanskje dere finner noen kjøpmannsvogner, og jeg vedder på at Moiraine vil leie en vogn til dere. Vi kan møtes i Tar Valon når alt er over.»

«Ta’veren.» Loials sukk rumlet som torden i det fjerne. «Du bringer liv og røre med deg, Rand al’Thor, du og vennene dine. Din skjebne bestemmer vår.» Oguren trakk på skuldrene, og plutselig smilte han bredt. «Dessuten vil det å møte Den Grønne Mannen virkelig være noe. Gamle Haman snakker alltid om hvordan han møtte Den Grønne Mannen, og det gjør min far også og flesteparten av De Gamle.»

«Så mange?» sa Perrin. «Historiene sier at Den Grønne Mannen er vanskelig å finne, og ingen finner ham to ganger.»

«Nei, ikke to ganger,» sa Loial enig. «Men jeg har aldri møtt ham, og det har heller ikke dere. Det virker ikke som han unngår Ogurer på samme måte som han gjør med mennesker. Han vet så mye om trær. Selv Tresangene.»

Rand sa: «Jeg mente bare å si –»

Den Kloke avbrøt ham. «Hun sier at Egwene og jeg også er en del av Mønsteret. Vevd inn sammen med dere tre. Hvis en kan tro henne, er det noe med måten dette stykket av Mønsteret er vevd på, som kan stoppe Den Mørkeste. Og jeg er redd jeg tror henne; altfor mye har skjedd til at jeg kan gjøre noe annet. Men hva vil Egwene og jeg forandre ved Mønsteret hvis vi drar vår vei?»

«Jeg forsøkte bare å –»

Igjen avbrøt Nynaeve ham skarpt. «Jeg vet hva du forsøkte å gjøre.» Hun så på ham til han begynte å flytte nervøst på seg i salen; så ble ansiktet mildere. «Jeg vet hva du forsøkte å gjøre, Rand. Jeg liker ikke Aes Sedaier særlig godt, og denne her minst av alle, tror jeg. Enda mindre liker jeg tanken på å dra til Pestlandet, men minst av alt liker jeg Alle Løgners Far. Hvis dere gutter… dere menn kan gjøre det dere må når dere egentlig vil gjøre nesten hva som helst annet, hvorfor tror dere at jeg vil være dårligere? Eller Egwene?» Det virket ikke som hun ventet noe svar. Hun samlet tømmene og så bekymret på Aes Sedaien lenger fremme. «Jeg lurer på om vi snart når dette Fal Dara-stedet. Eller venter hun vi skal tilbringe natten ute i dette her?»

Da hun travet frem mot Moiraine, sa Matt: «Hun kalte oss menn. Det er ikke lenge siden hun sa vi ikke burde sluppet taket i mammas skjørtekanter. Nå kaller hun oss menn.»

«Du burde likevel ikke sluppet taket i din mors skjørtekanter,» sa Egwene, men Rand trodde ikke det var alvorlig ment. Hun førte Bela nærmere hans rødbrune hest og senket stemmen så ingen av de andre kunne høre noe, selv om Matt iallfall prøvde. «Jeg bare danset med Aram, Rand,» sa hun sakte uten å se på ham. «Du bebreider meg vel ikke for å ha danset med noen jeg aldri kommer til å se igjen?»

«Nei,» sa han til henne. Hva hadde fått henne til å nevne dette nå? «Selvfølgelig ikke.» Men plutselig husket han noe Min hadde sagt i Baerlon, det virket som det var hundre år siden. Hun blir aldri din, og du aldri hennes. Ikke på den måten dere begge ønsker.

Byen Fal Dara var bygd på åser som hevet seg over landet rundt. Den var ikke på langt nær så stor som Caemlyn, men bymuren var like høy. Fra muren og en halvfjerding utover var jorden ryddet for alt som var høyere enn gress, og selv det var skåret kort. Ingenting kunne nærme seg uten å bli sett fra et av de mange høye tårnene med plankegjerde på toppen. Mens Caemlyns murer hadde noe vakkert over seg, virket det som Fal Daras byggherrer ikke hadde brydd seg om hva man syntes om murene deres. De grå, urokkelige steinene kunngjorde tydelig at de eksisterte for bare ett eneste formål: å holde fienden ute. Vimplene på toppen av plankegjerdene smalt i vinden, og fikk Shienars Svarte Hauk til å se ut som den stupte ned og fløy langs murene.

Lan kastet tilbake hetten på kappen tross kulden, og gjorde tegn til de andre om å gjøre det samme. Moiraine hadde allerede slått ned sin hette. «Det er loven i Shienar,» sa Vokteren. «I alle Grenselandene. Ingen får skjule ansiktet innenfor murene til en by.»

«Er alle så pene å se på?» lo Matt.

«En Halvmann kan ikke skjule seg med ansiktet synlig,» sa Vokteren med uttrykksløs stemme.

Smilet ble borte fra ansiktet til Rand. Raskt dyttet Matt hetten tilbake.