Verdens Øye

«Hva mente han med det?» spurte Matt. «Hvis det er tid?»

«Kom,» sa Moiraine. Hun gikk gjennom buen med Lan like bak.

Rand var ikke sikker på hva han ventet seg da han fulgte etter. Det prikket urolig i huden på armene, og håret reiste seg i nakken. Men det var bare en tunnel som svingte svakt nedover. De skinnende veggene rundet seg øverst oppe som buen utenfor. Det var høyt nok under taket til at Loial kunne gå oppreist, og det ville vært høyt nok for Den Grønne Mannen. Det glatte gulvet glinset som oljet skifer, men ga likevel godt feste for foten. De hvite veggene var uten skjøter og glitret i utallige punkter i utallige farger, som ga fra seg et dempet, mildt lys selv etter at den solbelyste inngangen hadde forsvunnet rundt en buktning bak dem. Han var sikker på at lyset ikke var naturlig, men han følte at det var et vennlig lys. Men hvorfor har du fremdeles gåsehud? Ned bar det, og videre ned.

«Der,» sa Moiraine til slutt og pekte. «Foran oss.»

Og tunnelen åpnet seg til en mektig hall under et kuppelformet tak, hvor den grove, levende steinen i hvelvingen var oversådd med klumper av glødende krystaller. Nede i rommet tok et tjern all plassen, bortsett fra gangveien rundt, som kanskje var fem skritt bred. Det ovale tjernet var formet som et øye, og hele veien rundt var det kantet med krystaller som glødet med et svakere, men mer levende lys enn de i taket. Overflaten var blank som glass og klar som vannet fra Vinkilden. Rand følte det som om han kunne se uendelig dypt ned i vannet, men han kunne ikke se noen bunn.

«Verdensøyet,» sa Moiraine lavt ved siden av ham.

Mens han så seg undrende rundt, ble han klar over at de lange årene siden det ble skapt – tre tusen år – hadde gjort sitt i fraværet av mennesker. Ikke alle krystallene i kuppelen glødet like intenst. Noen hadde sterkere glød, noen svakere, noen blinket og noen var bare mangekantete klumper som speilet seg i lyset fra andre. Hvis alle hadde gitt fra seg lys, ville det vært som høylys dag under kuppelen, men nå var det bare som sen ettermiddag. Støvet dekket gangveien sammen med biter av stein og krystall. Lange, ventende år mens Hjulet dreide seg og malte stein til støv.

«Men hva er det?» spurte Matt urolig. «Det ligner ikke noe vann jeg har sett.» Han sparket en stein på størrelse med en knyttneve over kanten. «Det –»

Steinen traff den glassaktige overflaten og sank ned i tjernet uten noe plask, uten så mye som en krusning. Da den sank, begynte steinen å ese ut og vokse seg større samtidig som den ble mindre kompakt. Den este til en nesten gjennomsiktig boble på størrelse med et hode, este til den ble en uklar flekk like stor som en overkropp. Så forsvant den. Det gikk iskaldt nedover ryggen på Rand.

«Hva er det?» forlangte han å få vite, og ble sjokkert over sin egen skurrende stemme.

«Det kan kalles essensen av saidin,» sa Aes Sedaien, og ordene ga gjenlyd under kuppelen. «Essensen av den mannlige delen av Den Sanne Kilden, den rene essensen av Kraften som ble styrt av menn før Galskapens Tid. Kraften til å styrke seglet på murene rundt Den Mørkeste, eller til å rive seglet helt over.»

«Må Lyset skinne på oss og beskytte oss,» hvisket Nynaeve. Egwene klynget seg til henne som om hun ville skjule seg bak Den Kloke. Selv Lan rørte urolig på seg, men det var ingen overraskelse i øynene hans.

Rands skuldre dunket mot stein, og han ble klar over at han hadde rygget bort til veggen, så langt bort fra Verdensøyet han kunne komme. Hadde det vært mulig, ville han trengt gjennom steinene bak seg. Også Matt klistret seg så flatt han kunne til veggen. Perrin stirret på tjernet med øksa halvveis trukket opp. Øynene skinte gult og vilt.

«Jeg har alltid lurt på det,» sa Loial usikkert. «Da jeg leste om det, lurte jeg alltid på hva det var. Hvorfor? Hvorfor gjorde de det? Og hvordan?»

«Det vet intet levende vesen.» Moiraine så ikke lenger på tjernet. Hun betraktet Rand og de to vennene, gransket dem, vurderte dem med blikket. «Hverken hvordan eller hvorfor. Bare at det ville bli behov for Øyet en gang, når nøden var den største og mest desperate verden til da hadde stått overfor. Kanskje den største nød verden noen gang ville stå overfor.