Verdens Øye

Rand flyttet urolig på seg og kastet et blikk gjennom døråpningen som for å se etter en fluktvei. La Den Mørkeste tro det. På den andre siden av døren var det ennå bare mørk intethet, kløyvd av den skinnende tråden som strakte seg fra kroppen hans. Og der ute fortsatte også Ba’alzamons kraftigere tråd, så svart at det avtegnet seg i mørket som mot snø. De to tauene pulserte mot hverandre som to pulsårer i utakt, og det var så vidt lyset motsto de mørke bølgene.

«Det finnes andre valg,» sa Rand. «Det er Hjulet som vever Mønsteret, ikke du. Jeg har unnsluppet hver felle du har satt for meg. Jeg har unnsluppet dine Skyggere og Trolloker, unnsluppet dine Mørkefrender. Jeg har sporet deg opp her og tilintetgjort hæren din på veien. Du vever ikke Mønsteret.»

Ba’alzamons øyne brølte som to smelteovner. Leppene beveget seg ikke, men Rand syntes at han hørte en forbannelse skreket ut mot Aginor. Så døde flammene ut, og smilet i det vanlige menneskelige ansiktet isnet selv gjennom Lysets varme.

«Jeg kan reise nye hærer, tåpe. Det vil komme hærer du ikke har drømt om. Og du sporet opp meg? Du snile under en stein sporet opp meg? Jeg begynte å forberede din vei den dagen du ble født, en vei som enten ville føre deg til graven eller hit. Aielene fikk flykte, og én fikk leve lenge nok til å ytre ord som skulle gi gjenlyd ned gjennom årene. Jain Langsteg, en helt» – han vred ordet til et snerr – «malte jeg som klovn og sendte til Ogurene mens han trodde han hadde unnsluppet meg. Den Svarte Ajah har kravlet på magen som mark over hele verden for å snuse deg opp. Jeg trekker i snorene, og Amyrlins Trone danser og tror hun styrer alt.»

Det store intet skalv. Raskt fikk Rand den til å falle til ro. Han vet alt. Det er mulig. Det er mulig han snakker sant. Lyset varmet det store intet. Tvilen protesterte høylytt og ble dempet til det bare var kimen igjen. Han kjempet med seg selv og visste ikke om han helst ville begrave kimen eller få den til å vokse. Det store intet var falt til ro og var mindre enn før, og han fløt i roen.

Det virket ikke som Ba’alzamon merket noe. «Det betyr lite om jeg har deg levende eller død, bortsett fra for deg og den kraften du måtte ha. Du skal tjene meg, du eller din sjel. Men jeg ville heller ha deg til å knele for meg levende enn død. En enslig knyttneve med Trolloker ble sendt til landsbyen din der jeg kunne sendt tusen. En Mørkefrende til å stå ansikt til ansikt med deg der hundre kunne ha kommet over deg når du sov. Og du, tåpe, du kjenner ikke alle engang, ikke de som er foran, ikke de som er bak, ikke de som står ved siden av deg. Du er min, har alltid vært min, min lenkede hund, og jeg fikk deg hit for at du skulle knele for din herre eller dø og la din sjel knele.»

«Jeg fornekter deg. Du har ingen makt over meg, og jeg vil ikke knele for deg, hverken levende eller død.»

«Se,» sa Ba’alzamon. «Se.» Motvillig snudde Rand på hodet.

Egwene sto der, og Nynaeve, bleke og redde med blomster i håret. Og enda en kvinne, litt eldre enn Den Kloke, mørkøyd og vakker, kledd i en kjole fra Tvillingelvene med lyse blomster brodert rundt kragen.

«Mor?» hvisket han, og hun smilte, et smil uten håp. Smilet til hans mor. «Nei! Min mor er død, og de to andre er i sikkerhet langt herfra. Jeg fornekter deg!» Egwene og Nynaeve løste seg opp, ble til slør av tåke og forsvant. Khari al’Thor sto fremdeles der, og øynene hennes var store av frykt.

«Hun, i det minste,» sa Ba’alzamon, «er min, og med henne kan jeg gjøre som jeg vil.»

Rand ristet på hodet. «Jeg fornekter deg.» Han måtte tvinge ordene frem. «Hun er død og trygg i Lyset hvor du ikke kan nå henne.»

Morens lepper skalv. Tårer trillet nedover kinnene; hver av dem brant som syre i ham. «Min sønn, Gravkammerets Fyrste er sterkere enn han en gang var,» sa hun. «Han når lenger. Alle Løgners Far snakker med honningtunge overfor uaktsomme sjeler. Min sønn. Min eneste, kjære sønn. Jeg ville ha skånet deg hvis jeg kunne, men han er min herre nå, og hans innfall er alt jeg lever for. Jeg kan ikke annet enn adlyde ham og krype i støvet for hans gunst. Bare du kan befri meg. Min sønn, vær så snill. Hjelp meg, vær så snill. Hjelp meg. Hjelp meg! VÆR SÅ SNILL!»

Skriket ble slitt ut av henne da bleke, øyeløse Skyggere uten hetter omringet henne. Klærne ble flerret av henne av blodløse hender, hender med tenger og klemmer og ting som stakk og brant og pisket mot den nakne huden hennes. Skriket hennes ville aldri ta slutt.

Rands skrik var et ekko av hennes. Det store intet kokte i ham. Han hadde et sverd i hånden. Ikke det hegremerkede bladet, men et blad av lys, et Lysets blad. Da han løftet det, skjøt et hvitt, flammende lyn ut fra spissen, som om bladet selv strakte seg ut. Det rørte ved den nærmeste Skyggeren, og en blindende hvithet fylte rommet. Det skinte gjennom Halvmennene som et lys gjennom papir, det brant gjennom dem og blindet øynene hans.