Døden på Oslo S

Jeg dreide glasset mellom henda. Det var kaldt mot fingra. Kaldt og glatt. Jeg smakte forsiktig, og venta at hun ville komme med en kommentar, men det skjedde ikke. Smaken var ihverfall ikke verst. Litt sur kanskje min ikke forjævlig. Blåbærvinen hadde vært forjævlig. Fatter hadde innrømma det sjøl. Den var verken for barn eller voksne, hadde han sagt. Denne her kunne vel duge for begge grupper, gikk jeg ut fra.

— Rare greier, sa Lena, og så på meg med det merkelige blikket sitt. — Vi kjenner jo ikke hverandre engang!

— Gjør vel ikke noe!sa jeg. Jeg syntes ikke det gjorde noe.

— Klart det ikke gjør noe. Hun drakk av glasset. — Godt!

— Synes ihvertfall det var kult av deg å ringe. Har venta litt på det da, skjønner du.

— Har du?

— Selvfølgelig har jeg det. Trur du jeg er helt teit, eller?

Hun lo. — Neida.

— Døra mi blir bliksom ikke rent av folk som deg, for å si det sånn.

— Åssen folk som meg?

— Ålreite jenter. Jenter det går an å preike med. Har en kompis. Proffen. Han bor undet her, i annen etasje. Det er stort sett alt.

— Det er ålreit med kompiser, sa Lena. — Og venninner. Hun ble litt fjern i blikket, selv om hun bare såvidt hadde rørt vina hun også. — Er så jævlig trøtt, Pelle! Har ikke sovet noe særlig i det siste.

Jeg så det tydelig nå. Etter badet og all maten var hun blitt tung i øyelokka.

Jeg var tørr i munnen. Hva faen skulle jeg si nå? Hva var riktig å si nå?

— Vil du sove har, så er det greit, var det en fremmed som sa gjennom munnen min.

Hun så litt på meg. Så nikka hun. — Hvis det går. Hvis det ikke blir bråk, det klarer jeg ikke. Og bare hvis jeg kan ligge intil deg!

Jeg satte fra meg vinglasset på bordet. Det gikk rundt nok i hue mitt som det gjorde, det ville bare bli surr med alkohol oppå dette her.

— Joa, sa jeg. — Joa, klart det.

Inn gjennom vinduet på rommet mitt strømmet det blålige lyset fra gateløktene der ute i natta. Det la seg som er mykt teppe over platespilleren min, over stabelen med tegneserier, og over skolebøkene og veska mi. Og over oss. Jeg satt på senga og fingra med den øverste skjørteknappen, mens Lena sto midt på golvet og balanserte på ett bein mens hun dro av seg buksa. Jeg prøvde selvsagt å ikke glo så jævlig, men det gikk jo ikke. Det jeg så nå var tross alt et under, det andre jeg hadde opplevd i mitt liv, og da sitter man ikke og lurer på om det er matteboka eller norskboka som ligger oppslått på skrivebordet. I flere år hadde jeg ligget akkurat i denne senga og fabla om at noe sånt som dette her skulle skje en gang, og nå skjedde det!

Det skjedde noe annet også. Noe jeg aldri i livet hadde venta. Jeg, Pelle Petersen, ble redd! Vettskremt! Jeg reiv og sleit i skjorteknappen, mens jeg lurte på hva jeg skulle foreta meg nå. Hva hun mente jeg burde foreta meg. Kom hun til å kle av seg alt? Underbuksa og t-skjorta også? Splitter naken? Jeg håpa jo det, jeg kan ikke si annet — men samtidig hogg redselen tak i meg: Hva gjør du sjøl da? Du kan jo ikke være bleikere enn henne? Men pokker heller, jeg hadde aldri kledd av meg foran ei jente noen gang. Bare forab gutta i gymmen, men det var mildt sagt noe annet enn dette! Og hvis jeg gjorde det, hvis jeg måtte gjøre det — hvordan ville Lena reagerte da? Le meg rett opp i trynet, kanskje? Jeg tenkte på pikken min, som i grunnen heller befant seg under gjennom snittet enn over, når det gjaldt størrelse. Følte at jeg hadde null og niks å fare med.

jeg holdt på å miste pusten da flådde av seg t-skjorta med et røkk, og nesten samtidig vrikka seg ut av den vesle underbuksa. Jeg satt med andre ord på gutterommet mitt i Bentsebrugga 12, Oslo 4, og foran meg sto ei lys levende jente som var så splitter naken som det gikk an å bli! Jeg trur ikke hun sto der i mer enn noen ganske få sekunder før hun smatt under dyna. Men jeg veit at så lenge jeg lever, så lenge Pelle Pettersen puster, Vil jeg huske Lena i detalj der hun sto foran meg den natta. Det blå lyset fikk kroppen hennes til å virke helt hvit, ja nesten lysende. De små puppa hennes bevega seg forsiktig når hun pusta, akkurat som to små varne dyr som snudde litt på seg i søvne. Hun var så tynn at jeg kunne telle ribbeina hennes, og jeg tella dem ovenfra og nedover, helt til blikkert mittgled over det mørke håret mellom beina hennes, nedover låra, helt ned til føttene med små hvite tær mot tepper. Jeg svelga og svelga, og så var hun borte og under dyna, men sto der foran meg likevel på en måte, og jeg registrerte at skjorteknappen spratt rett ut i rommet og traff speilet med et ”pling”.

Hun sa ikke noe.

Jeg sa ikke noe.

Jeg ble bare sittende og stirre rett ut i lufta, mens hjertet mitt dansa tango. Så kledde jeg raskt av meg alle klærne, men ble sittende på sengekanten hele tida, så man kan godt si at jeg oppførte meg som en feig faen.