Døden på Oslo S

De dro ikke til meg. Nei, de gjorde ikke det. Men de begynte å flippe med meg. Dytta meg fram og tilbake mellom seg, som om jeg var en tung og litt uformelig badeball. Det gjorde vondt i ryggen og i brystet når de støtte til meg, men det var ikke verre enn at det var til å holde ut. Det som ikke var til å holde ut, var at de sto og dreid meg ut rett foran trynet på den jenta jeg var forelska i. Og hvorfor gjorde hun ikke noe, hvorfor sa hun ingenting? Jeg fikk et glimt av henne der hun sto noen meter lenger ned i gata sammen med de to andre jentene, men det virka bare som om de sto og kjeda seg alle tre. Jeg fikk mest lyst til å begynne å grine. Men akkurat da fikk jeg annet å tenke på, for en av disse to drittstøvlene spente bein på meg. Jeg kjempa med balansen, men gikk på ryggen i fortauet så sørpa spruta.

Jeg trur rett og slett at jeg svima av. Men ikke lenge, bare noen sekunder. Det neste jeg husker er ihverfall at en kjent stemme, en stemme som hadde hviska veldig ålreite ting inn i øret mitt for ikke så mange dagene siden, sa: — Gi faen i ham da, Arne! Han er bare en liten idiot likevel. La oss komme oss avgårde!

Det smalt i bildører.

Jeg rista forvirra på hue og satte meg opp. En type på alder med fatter kom løpende og bøyde seg ned.

— Hvordan gikk det?

Jeg svarte ikke. Satt bare stille i sørpa, og kjente isvannet som pipla inn i klærne. Så ansiktet til Lena idet kjerra svingte ut i gata. Men ruta var full av frostroser og fuktighet, det gikk ikke an å lese seg til noe i det ansiktet.

Mannen hjelp meg på beina. — Takk, sa jeg. — Det gikk solid til helvete!

LEFFY

Fatter og Leffy satt nede i kjelleren og preika, og drakk en øl eller tre. Fatter hadde det med å trekke seg tilbake hit hver gang han fikk et kunstnerisk røkk av et eller annet slag. For det meste hogg han ut totempeler, og ubegripelig figurer av treblokker som han rappa rundt omkring, men det hendte han sto her nede og malte også. Eller simpelthen bare satt her nede og røykte og hørte på radio. ”En mann trenger et fristed”, preide han å si når han ble litt sentimental etter en krangel med mutter.

Men nå satt han her nede sammen med Leffy. Han satt skrevs over stokken som han holdt på å skjære ut, og Leffy hadde lagt beina opp på sagkrakken og satt og vippa på ei tom polkasse.

Leffy var en av de gamle kompisene til fatter. En av de ytterst få som ikke gikk rundt og trudde han var kunstner. Leffy kjørte lastebil. Ikke noe mas med inspirasjon og denslags med Leffy. Leffy satte kjerra i gir og kjørte dit sjefen ba ham om, og ferdig med det. Det hendte fatter ba ham om å kjøre en totempel hit eller dit også, men Leffy kom som regel raskt tilbake etter sånne oppdrag. Vrient å selge totempeler i Norge midt i åttiåra!

Jeg gikk inn og satte meg på totempelen. Det var gått to dager siden jeg hadde ligget på ryggen nede i Skippergata.

— Hei, Leffy!

Han nikka på den store hue sitt. De blonde krusene hans rista hit og dit, og jeg la merke til at det begynte å bli blankt midt oppe på skallen. — Åssen ligger det an, gutt? Synes du ser litt bleik ut, jeg?

— Han ble trøbbel, sa fatter og tok en slurk av ølflaska. — Men han vil selvsagt ikke ut med hva der er. Noe med ei skreppe, antar jeg.

Leffy så at jeg ble forbanna, og skyndte seg å si: — Slapp av, Pelle! En dag skal jeg fortelle deg litt om trøbbelet til far din når det gjelder damer. Du skal få alle detaljer!

— Takk, sa jeg. — Men jeg trur jeg har detaljer nok allerede!

— Han begynner visst å gro til, mumla fatter, og skar ei lang flis.

— Hør her, Leffy, sa jeg. — Hvis dama di brukte heroin, hva ville du gjøre da?

— Å, faen! sa fatter. Han ble sittende og glo på meg med jernet i handa. — Du mener vel ikke at den jentungen som ringte…

— Hold nå kjeft, sa Leffy. — Gutten spurte meg om noe, ikke sant?

— Rette mann, sa fatter og begynte å skjære igjen.

— Hva mener du med det? ville jeg vite.

— Se her, så skal jeg vise deg hva far din mener med det!

Leffy bretta opp skjorteermene, og fram kom de kraftige underarmene hans, tett overvokst med rødbrunt krølla hår. Han strakte begge mot meg, og snudde dem rundt sånn at jeg kunne se innsidene fra albugropa og ned til handleddet. — Jeg har ikke kjørt lastebil hele livet, skjønner du!

De armene så heller jævlige ut. De var fulle av gamle sår og stikk, og her og der, særlig helt oppe ved albuhulene, kunne jeg se store blårøde merker.

— Jøss! sa jeg. — Har du hold på med de greiene der?

— Ja. Det er nålekyss hele dritten. De kommer til å stå der som tatoveringer helt til jeg dauer. Men det er lenge siden jeg kutta ut. Snart sju år.

Han ble sittende og se tankefullt framfor seg før han fortsatte. — Da jeg var på din alder, var jeg fæl til å slåss, Pelle. Og seinere også. Jeg ga juling og fikk juling, og det var liksom samma faen. Men jeg har aldri slått ei dame. Skjønner?

— Klart jeg skjønner.