Døden på Oslo S

— Det skal han få også, sa Stein, og trakk fram en gul konvolutt.

De hadde tatt ut en hel film, akkurat som Stein hadde sagt. Og om kvaliteten ikke var fullt så bra som han hadde skrytt av, så var det ikke vanskelig å få med seg detaljene. De første bildene i bunken viste Skånseth og et par andre karer på hans egen alder. De satt rundt et lavt bord foran peisen. Jeg kjente igjen en av dem. Det var typen vi hadde hilst på ute på ”Håpet”. Flasker og glass på bordet. Rykende sigaretter. De gliste og hadde det bra, så det ut til. Men så, etter tre fire bilder, ble alt ganske annerledes. Klærne forsvant, og det dukka opp et par jenter som var like nakne som gutta. Og hva de gamle grisene foretok seg med jentene kan sikkert enhver tulling gjette seg til. Ei av jentene hadde ansiktet vendt mot kameraet, jeg kjente henne igjen som søsrta til Stein.

Filla bladde utålmodig i bunken. — Nina spiller ikke noen særlig rolle. Hun er for gammal. Det viktigste er, skal vi se… Ja, her! Han satte fingeren sin hardt ned på et av de siste boldene. — Hun der! Venninna til Nina. Såvidt over femten! Veit dere hva det betyr, eller?

— Ja, sa Proffen. — Flere års fengel for Skånseth dersom dette kommer ut.

Jeg kneip øynene hardt igjen. Følte meg slapp og rar i kroppen. Hadde lyst til å grine, hadde lyst til å spy. For jenta på bildet, hun som skulle gjøre Stein og Filla rike, var Lena!

Jeg spratt opp av stolen og løp som bare helvete.

NÅR SISTE TOG ER GÅTT

Proffen tok meg igjen nede ved Deichmanske bibliotek. Øynene mine var fulle av tårer, og jeg brakk meg om og om igjen, men ingenting kom opp.

— Hva faen er det i veien med deg? Pelle! Han rista meg kraftig. — Hva er det?

Jeg forklarte ham hva som var i veien.

Han støtta meg bort til trappa til biblioteket, og vi satte oss på den kalde steinen.

— For ei suppe! sa Proffen. — Faen i helvete for ei suppe!

Jeg orka ikke å si noe.

Proffen fortsatte: — Vi må få dette i havn på en eller annen måte, Pelle! Vi må!

Jeg var mest opptatt av hvordan jeg sjøl skulle komme meg i havn da, men det var klart jeg var enig. Måtte bare prøve å komme meg litt til hekteneførst. Måtte presse vekk visse bilder som til stadighet dukka opp i skallen.

Vi satt lenge uten å si noe.

Men til slutt tok Proffen ordet igjen. — Det er på tide vi legger opp en strategi!

— Hva da? Strategi?

— Det betyr at vi må begynne å handle litt mer ut fra en plan! Til nå har vi jo bare gått rundt og surra! La meg tenke. Hva er det som er aller viktigst akkurat nå?

— Lett, s jeg. — Lena er viktigst.

— Klart. Men alt henger sammen i denne saken her. Det er også forbanna viktig at Stein og Filla gir opp planene om å presse Skånseth for penger.

Det var jeg ikke så sikker på lenger. — Hvorfor det? Synes du han har fortjent noe bedre?

— Nei. Jeg synes han har fortjent noe mye verre! Hør her! Det er for lettvint at han bare skal betale seg ut av dette her. Gutta krever hundre tusen, ikke sant, og de spenna kan han skaffe så lett som bare det. Husk på at det er to andre med på de bildene også. De er sikkert ikke mer interessert i at dette kommer ut enn det Skånseth er. Det blir litt over tredve tusen på hver det, Pelle, og det er bare smådrops. Dessuten kan hele opplegget ryke for Stein og Filla — og det betyr at de kommer til å sitte like lenge i fengsel som Skånseth og Co! Det synes jeg ikke de fortjener!

— Skal vi kunne forhindre det, må vi rappe både bildene og filmen, sa jeg oppgitt. — Høres lett ut!

Proffen pressa fram et smil, og rota i jakkelomma. Kom opp med et knippe med tre nøkler på. — Det lå et knippe på bordet der oppe. Makan til dette. Dette her fant jeg på en spiker i gangen idet jeg stakk. Jeg kan selvsagt ikke garantere det, men jeg trur vi har inngangsbilletten til kåken her!

Det virka sannsynlig. Tre nøkler. E’n til utgangsdøra, e’n til postkassa, og e’n til leiligheten.

Jeg nikka. — Og hvordan får vi de to ut av kåken?

— Vi får se, sa Proffen, og prøvde å lyde ubekymra. — Vi har et par dager på oss, og de kan ikke sitte der oppe hele tida.

— En av dem kan, sa jeg. — Det er ikke nødvendig å være to mann for å hente brød og melk borte på hjørnet.

— Jeg skal tenke over det. Vi finner nok en utvei. Og nå?

— Nå går vi på jakt, sa jeg. — Etter Lena. Sammen!

Vi tråla Stenersgata fra Lilletorget bortover mot Oslo S. Stenersgata er den gata i Oslo der de fleste unge jentene står. Mange av dem er under seksten. Jeg beit tenna sammen etterhvert som vi passerte den ene etter andre. Håpa at jeg ikke ville finne Lene her. Sprø følelse. Det var ikke noe annet jeg heller ville enn å finne henne og få snakka skikkelig ut med henne. Men samtidig var jeg vettskremt for det møtet.

Men Lena var ikke i Stenersgata. Vi gikk fram og tilbake tre ganger, helt til ei temmelig tøff jente som stinka billig parfyme og lim ba oss pelle oss til helvete.

Så vi pella oss til helvete. Den kvelden var helvete Oslo S!