Døden på Oslo S

Og det fantastiske skjedde. I sakte fart kom en kremgul mercedes kjørende, den svingte lydig inn til sida da Proffen vifla med handa. Vi heiv oss inn i baksetet.

— Veit det høres dumt ut, sa Proffen til sjåføren. — Men vær så snill og heng deg på den grønne roveren der framme!

Sjåføren knegga og tråkka på gassen. — Hardyguttene på oppdrag?

— Sånn omtrent, sa jeg, og kasta et bekymra blikk på taxameteret.

Proffen dytta meg i sida. — Slapp av! Vi kommer et stykke for åtti spenn.

— Se! sa jeg og pekte.

— Har alt sett det. Proffen lente seg tilbake. — Han har ikke fått lakka bakskjermen sin ennå.

— Kompisen til Skånseth! Han var jo med på et par av bildene!

— Han var veldig med. Han kommer til å ryke inn så det koster når vi er ferdig med ham.

Taxidriveren snudde seg plutselig idet vi stoppa bak roveren på rødt i et kryss. Han så alvorlig på meg. — Hva er det egentlig dere er ute på, karere?

— Ikke noe særlig, sa jeg så kjekt jeg kunne. — Vi skal bare sørge for at den drittsekken som sitter i bilen der framme kommer til å måtte fortelle en dommer hvorfor han driver på med mindreårige jenter!

Det ble grønt. Taxikisen gira om, og bøyde seg ned og skrudde av taxameteret. — Ok, gutter. Da kjører vi!

Det ble ikke så lenge turen. Vi fulgte etter bilen til et sted som etterhvert begynte å bli velkjent for oss, nemlig Fredensborgveien. Her sakka sjåføren av roveren betydelig av på farta, før bilen til slutt stoppa helt, litt på oppsida av krøsset der Rosteds gate kommer opp.

— Javel ja, mumla Proffen. — Tenker jeg veit hvilken adresse han er på jakt etter.

— Kjør litt videre! sa jeg. — Parker litt lenger opp i gata!

Sjåføren grynta et eller annet til svar, og gjorde akkurat som han ble bedt om.

Jeg åpna døra på min side, og byksa ut. — Vent! skreik jeg til taxisjåføren, og smelte døra i etter meg. Det sinnet som hadde kokt i meg da vi kom ut fra kåken til Gokken, hadde ikke gitt seg. Snarere tvert om.

Jeg nølte ikke nå. Ikke i det hele tatt! Nå måtte det bli slutt på at Pelle Pettersen tulla rundt som en skremt kanin! Jeg løp rett bort til den høyre bildøra på roveren og røska den opp.

Lenas forskremte ansikt så opp på meg. — Pelle!

— Ja, du kan banne på at det er meg! Jeg tok tak i skuldra hennes. — Ut! Kom igjen, for faen!

Typen bak rattet hang seg på. — Hei, hva er dette for noe?

Men akkurat da dundra Proffen løs med knyttneven på sidevinduet hans. Fyren bråsnudde, og jeg fikk Lena ut av kjerra.

— Hva i HELVETE! kom det innefra bilen, og jeg bøyde meg ned og så at Proffen trøkte et av bildene mot bilruta. Lyset var på inne i bilen, og han måtte ha sett alt som var å se veldig tydelig.

Fin avledningsmanøver av Proffen, selvfølgelig — men reaksjonen ble kraftigere enn venta. I et sprang var kisen ute av bilen, og tok kvelertak på Proffen. De tumla over fortauet og inn mot en husvegg. Jeg skulle akkurat styrte til unnsetning da en svær skygge kom imellom. Ja, han var virkelig en diger rugg! Jeg hadde ikke lagt merke til det da vi satt inne i drosja.

— Et øyeblikk, mister! Taxidriveren smelte til typen så han for baklengs bortover i søpra, mista balansen og gikk rett på ræva. — Disse gutta er mine kunder, skjønner!

— Utpressere! skreik manen. — Du hjelper to utpressere, du kommer til å få flere års fengsel!

Proffen rista på hue og harka og hosta. Så bort på mannen. — Skal vi vedde på hvem av oss som kommer til å sitte lengst?

— Jeg skjønner ikke noe, sa Lena. Hun virka trøtt og sliten. — Hvordan fant dere meg her?

— Lang historie, sa jeg. — For lang. Skal vi stikke med en gang, eller skal du ut og leke med de store gutta igjen?

Hun så i bakken. — Det der nede i Skippergata var ikke meninga. Jeg mener… Måtte bare late som om jeg ikke kjente deg, ellers hadde Finn og Arne blitt helt sprø. Og så var jeg helt gåen fordi du så på meg… Så meg sånn.

— Drit i det. Men hvis du ikke har noe mer å diskutere med den kisen der borte i sørpa, så la oss til helvete komme oss vekk herfra.

— Veit ikke. Det er noe med noen bilder. Han sier de kan komme til å skade meg på en eller annan måte.

— Skade deg?

— Å Pelle, du skjønner ikke noe av dette her!

Jeg så henne rett inn i øynene. — Jeg veit alt, Lena! Hele greia! Hvordan fant han på at du kinne lede ham til Stein og Filla?

— Han veit at jeg kjenner Stein. Gjennom Nina. Og så kom jeg til å tenke på det du hadde sagt. Kåken til Gokken. Hun så opp på meg, og æynene hennes var fulle av tårer. — Pelle du…

— Ikke si noe, sa jeg og klente henne. — Sett deg inn i taxien så lenge.

Sjåføren og Proffen sto fremdeles og krangla med typen, som nå hadde kommet seg på beina igjen. Han skreik og ropte at han var en mann med en solid posisjon, og at han ikke behøvde å finne seg i slikt fra en råtamp av en sjåfør. Men da sjåføren tilbød seg å kalle opp purken over anlegget sitt, ble det stille.

Vi gikk tilbake til billen. Jeg satte meg bak sammen med Lena, og Proffen tok plass ved sida av sjåføren. Jeg skulle akkurat til å si takk, da Lena gjorde det isteden.