Verdens Øye

Det var dødsstille i rommet. Fem hvitekapper sto midt på gulvet, og ble omhyggelig oversett av mennene ved bordene. En av dem hadde sølvlynet til en underoffiser under solstrålene på kappen. Lamgwin lente seg inntil veggen ved utgangsdøren, og var opptatt med å rense neglene med en treflis. Ytterligere fire av mester Gills innleide vakter var plassert bortover langs veggen, alle travelt opptatt med å overse hvitekappene. Men Lysets Barn lot seg ikke merke med noe. Bare underoffiseren røpet sine følelser ved at han dasket de stålforsterkede stridshanskene utålmodig mot håndflaten mens han ventet på verten.

Mester Gill gikk raskt tvers over rommet med et vaktsomt og nøytralt uttrykk i ansiktet. «Må Lyset skinne på deg,» sa han med et avmålt bukk, ikke for dypt, men heller ikke så lett at det ville være fornærmende, «og på vår gode Dronning Morgase. Hvordan kan jeg hjelpe –»

«Jeg har ikke tid til vrøvl, vert,» glefset underoffiseren. «Jeg har allerede vært i tyve vertshus i dag, den ene grisebingen verre enn den andre, og jeg må besøke tyve til før solen går ned. Jeg ser etter Mørkefrender, en gutt fra Tvillingelvene –»

Mester Gills ansikt ble mørkere og mørkere for hvert ord. Han blåste seg opp som om han holdt på å eksplodere, og til slutt gjorde han nettopp det. Nå var det hans tur til å avbryte hvitekappen: «Det er ingen Mørkefrender i mitt vertshus! Her er alle gode Dronningens menn!»

«Ja, og vi vet alle hvor Morgase står» – underoffiseren vred Dronningens navn ut av seg med et snerr – «og den heksen fra Tar Valon, ikke sant?»

Det kom en høy, skrapende lyd fra stolbein. Plutselig sto hver eneste mann i rommet oppreist. De sto stille som statuer, men alle stirret hardt på hvitekappene. Det lot ikke til at underoffiseren merket noe, men de fire bak ham så seg nervøst omkring.

«Det vil gå bedre for deg, vert,» sa underoffiseren, «hvis du samarbeider. Slik stemningen er for tiden, går det hardt utover de som beskytter Mørkefrender. Jeg skulle ikke tro mange vil besøke et vertshus med Dragens Hoggtann på døren. Og kanskje dere er mer utsatt for brann med noe slikt på døren.»

«Kom deg ut herfra,» sa mester Gill lavt, «før jeg tilkaller Dronningens Garde og får dem til å frakte restene etter dere på søppeldynga.»

Med en raspende lyd dro Lamgwin sverdet ut av balgen. Den skurrende skrapingen av stål mot lær bredte seg gjennom rommet da sverd og dolker dukket opp. Tjenestejentene ilte mot dørene.

Underoffiseren så seg rundt i hånlig vantro. «Dragens Hoggtann –»

«Jeg teller til fem,» avsluttet mester Gill for ham. Han løftet en knyttneve og rettet ut pekefingeren. «En.»

«Du må være gal, vert, som truer Lysets Barn.»

«Hvitekapper håndhever ikke lovene i Caemlyn. To.»

«Tror du virkelig det er slutt med dette?»

«Tre.»

«Vi kommer tilbake,» glefset underoffiseren. Så gjorde han raskt helomvending med sine menn og prøvde å late som han dro av egen fri vilje og hadde all verdens tid. Men hans menn spolerte inntrykket; de løp ikke akkurat, men skjulte ikke iveren etter å komme seg ut av vertshuset.

Lamgwin sto foran døren med sverdet i hånden, og flyttet seg bare etter at mester Gill febrilsk hadde vinket ham bort. Da hvitekappene var borte, deiset verten tungt ned i en stol. Han gned hånden over pannen og stirret på den som om han var overrasket over at den ikke var dyvåt av svette. Over hele rommet satte mennene seg igjen mens de lo av det de hadde gjort. Noen gikk bort for å klappe mester Gill på skulderen.

Da han fikk øye på Rand, kom verten seg opp av stolen og vaklet bort til ham. «Hvem skulle trodd at det bodde en slik helt i meg?» sa han forundret. «Må Lyset skinne på meg.» Brått ristet han på seg, og stemmen vendte nesten tilbake til det vanlige toneleiet. «Dere må holde dere ute av syne til jeg kan få dere ut av byen.» Med et forsiktig blikk mot storstua dyttet han Rand lenger inn i gangen. «Den gjengen der kommer tilbake, eller sender et par spioner i rødt. Etter min lille oppvisning tviler jeg på om de vil bry seg om hvor dere er, men de kommer til å oppføre seg som om dere er her.»

«Det er vanvittig,» protesterte Rand. Verten gjorde tegn til at han skulle dempe stemmen. «Hvitekappene har ingen grunn til å være ute etter meg.»

«Jeg kjenner ikke grunnen, gutt, men de er etter deg og Matt, det er sikkert og visst. Hva er det du har holdt på med? Elaida og hvitekappene.»

Rand løftet hendene for å protestere, men lot dem synke igjen. Han skjønte ingen ting, men han hadde jo hørt hvitekappen. «Hva med deg? Hvitekappene vil lage bråk for deg selv om de ikke finner oss.»

«Du trenger ikke bekymre deg for det, gutt. Dronningens Garde håndhever fremdeles loven, selv om de lar forræderne sprade rundt i hvitt. Og når natten faller på … vel, Lamgwin og vennene hans vil kanskje ikke få så mye søvn, men jeg synes nesten synd på den som prøver å sette et merke på døren min.»