Verdens Øye

«Vakre Nynaeve,» spyttet Matt. «En Klok skal ikke tenke på seg selv som kvinne, skal hun vel? Ikke som en vakker kvinne. Men det gjør du, ikke sant? Nåvel. Du greier ikke å glemme at du er en vakker kvinne, og det skremmer deg. Alle forandrer seg.» Nynaeves ansikt bleknet mens han snakket – om det var av sinne eller noe annet kunne ikke Rand avgjøre. Matt utstøtte en slu latter, og det febrilske blikket gled over til Egwene. «Vakre Egwene,» kvekket han. «Vakker som Nynaeve. Og dere har mer til felles, ikke sant? Andre drømmer. Hva drømmer du om nå?» Egwene trakk seg et skritt unna sengen.

«For øyeblikket er vi i sikkerhet for Den Mørkestes øyne,» sa Moiraine idet hun kom inn i rommet med Lan hakk i hæl. Blikket hennes falt på Matt, og hun hveste som om hun hadde rørt ved en glovarm ovn. «Kom deg vekk fra ham!»

Nynaeve snudde seg og stirret overrasket på Aes Sedaien. Moiraine tok to raske skritt og grep Den Kloke i skuldrene og slepte henne over gulvet som en melsekk. Nynaeve strittet imot og protesterte, men Moiraine slapp henne ikke før hun var langt unna sengen. Den Kloke fortsatte å protestere da hun kom seg på beina og rettet sint på klærne, men Moiraine overså henne fullstendig. Aes Sedaien voktet på Matt og hadde ikke tanke for noe annet, mens hun stirret på ham som om han var en giftslange.

«Alle holder seg unna ham,» sa hun. «Og vær stille.»

Matt stirret like anspent tilbake. Han blottet tennene i et lydløst, snerrende grin og krøllet seg sammen til en enda strammere knute, men slapp henne ikke med blikket. Sakte la hun en hånd på ham, på et kne som var trukket opp til brystkassen. Det gikk en krampetrekning gjennom ham ved berøringen, en voldsom reaksjon som fikk hele kroppen til å dirre, og plutselig dro han frem den ene hånden og flenget dolken med rubinskjeftet mot ansiktet hennes.

I det ene øyeblikket sto Lan i døråpningen, i det neste sto han ved sengen som om avstanden ikke betydde noe for ham. Han grep om Matts håndledd, og kniven stoppet som om den hadde truffet stein. Matt krøllet seg fortsatt sammen til en tett ball. Bare hånden med dolken prøvde å bevege seg, og strammet seg mot Vokterens ubevegelige grep. Blikket slapp ikke Moiraines et øyeblikk, og hatet brant i det.

Moiraine beveget seg heller ikke. Hun trakk seg ikke unna dolken som bare var noen tommer fra ansiktet hennes, det hadde hun heller ikke gjort da han gikk til angrep. «Hvordan fikk han tak i denne?» Stemmen klang av stål. «Jeg spurte om Mordeth hadde gitt dere noe, og dere sa at det hadde han ikke.»

«Han gjorde ikke det,» sa Rand. «Han … Matt tok den fra skattkammeret.» Moiraine så på ham, og øynene syntes å brenne like sterkt som Matts. Han måtte nesten trekke seg unna, men så snudde hun seg mot sengen igjen. «Jeg visste ikke om den før etter at vi kom fra hverandre. Jeg visste ikke om den.»

«Du visste ikke.» Moiraine gransket Matt. Fremdeles lå han med knærne trukket opp til brystkassen, fremdeles snerret han lydløst mot henne, og hånden kjempet mot Lan for å nå henne med dolken. «Det er et under at dere i det hele tatt kom så langt med noe slikt. Jeg kjente ondskapen fra den med én gang jeg så ham, kjente Mashadars berøring, men en Skygger kan merke den på en fjerdings avstand. Selv om han ikke ville vite nøyaktig hvor, ville han vite at den var i nærheten. Mashadar ville lokke på tankene hans, selv om knoklene ville huske at den samme ondskapen hadde fortært en armé av Svartefyrster, Skyggere, Trolloker og alt. Noen Mørkefrender ville også kunne kjenne den. De som i sannhet har solgt sin sjel. Noen må bare ha forundret seg over dette, som om selve luften rundt dem begynte å klø. De må ha blitt tvunget til å søke etter den. Den har trukket dem til seg som jernspon mot en magnet.»

«Vi var ute for Mørkefrender,» sa Rand, «mer enn én gang, men vi slapp unna. Og en Skygger, natten før vi nådde Caemlyn, men han så oss aldri.» Han klaret stemmen. «Det sies at underlige ting blir sett om natten utenfor byen. Det kan være Trolloker.»

«Joda, det er Trolloker, sauegjeter,» sa Lan tørt. «Og der du finner Trolloker, finner du også Skyggere.» Senene strammet seg over håndbaken mens han anstrengte seg for å holde Matts håndledd, men stemmen var rolig. «De har forsøkt å skjule seg, men jeg har sett spor i to dager. Og hørt bønder og landsbyboere mumle om ting i natten. På en eller annen måte greide Myrddraalene å slå usett til ved Tvillingelvene, men for hver dag som går nærmer de seg steder hvor folk kan sende soldater for å jage og fange dem. Likevel stopper de ikke nå, sauegjeter.»

«Men vi er i Caemlyn,» sa Egwene. «De kan ikke nå oss så lenge –»