Verdens Øye

Døren åpnet seg, og et øyeblikk trodde Rand at han fortsatt innbilte seg ting. Matt sto der og blunket mot lyset, med jakken kneppet og skjerfet bundet lavt rundt pannen. Så fikk Rand se Moiraine med hånden på Matts skulder, og bak dem sto Lan. Aes Sedaien holdt omhyggelig øye med Matt, som man ser på en som nylig har kommet seg opp av sykesengen. Som vanlig holdt Lan øye med alt mens han tilsynelatende ikke holdt øye med noen ting.

Matt så ut som om han ikke hadde vært syk en dag. Det første, nølende smilet hans omfattet alle, skjønt det gled over i måpende stirring ved synet av Loial, som om han så Oguren for første gang. Med et skuldertrekk og hoderisting rettet han oppmerksomheten mot vennene igjen. «Jeg… æh … det vil si…» Han pustet dypt inn. «Det…. æh … ser ut til at jeg har oppført meg… underlig. Jeg husker egentlig ikke så mye.» Han kikket nervøst på Moiraine. Hun smilte rolig tilbake, og han fortsatte. «Alt er tåkete etter Hvitebro. Thom og den …» Han skalv og skyndte seg videre. «Jo lenger vekk fra Hvitebro, jo mer tåkete blir det. Jeg husker egentlig ikke hvordan jeg kom til Caemlyn.» Han sendte Loial et sideblikk. «Egentlig ikke. Moiraine Sedai sier at jeg… ovenpå, jeg… æh…» Han smilte, og plutselig var den gamle Matt der igjen. «Dere kan ikke klandre en mann for det han finner på når han er gal, kan dere vel?»

«Du har alltid vært gal,» sa Perrin, og et øyeblikk virket også han som sitt gamle jeg.

«Nei,» sa Nynaeve. Tårene fikk øynene til å skinne, men hun smilte. «Ingen av oss klandrer deg for noe.»

Rand og Egwene begynte å snakke samtidig. De fortalte Matt hvor glade de var for å se ham frisk og hvor godt han så ut, og skjøt inn noen leende kommentarer om at de håpet han var ferdig med å gjøre pek mot andre, nå da et så stygt pek var blitt gjort mot ham. Matt møtte spøk med spøk mens han spankulerte bort til en stol med den gamle minen. Da han satte seg ned, fremdeles smilende, rørte han fraværende ved jakken som for å forsikre seg om at noe fortsatt var på plass i beltet, og Rand snappet etter pusten.

«Ja,» sa Moiraine rolig, «han har dolken fremdeles.» Latteren og pratingen fortsatte mellom resten av emondsmarkingene, men hun hadde merket det hurtige åndedrettet og hadde sett hva som forårsaket det. Hun beveget seg nærmere stolen hans, slik at hun ikke behøvde å heve stemmen for at han skulle høre hva hun sa. «Jeg kan ikke ta den fra ham uten å drepe ham. Båndet mellom dem har vart for lenge og har vokst seg for sterkt. Knuten må løses i Tar Valon. Det ligger hinsides min og enhver enslig Aes Sedais evne, selv med en angreal.»

«Men han ser ikke lenger syk ut.» En tanke slo ham, og han så opp på henne. «Så lenge han har dolken, vil Skyggerne vite hvor vi er. Mørkefrendene også, noen av dem. Det sa du.»

«Jeg har hindret det på et vis. Hvis de kommer så nær at de kan fornemme den, vil de være over oss uansett. Jeg renset bort smitten, Rand, og gjorde alt jeg kunne for å hindre at den kommer tilbake, men før eller siden kommer den tilbake, hvis han ikke får hjelp i Tar Valon.»

«Da er det bra vi drar dit, ikke sant?» Kanskje det var resignasjonen i stemmen hans, eller håpet om noe annet som fikk henne til å se skarpt på ham før hun snudde seg bort.

Loial hadde reist seg for å bukke til henne. «Jeg er Loial, sønn av Arent, sønn av Halan, Aes Sedai. Lønnhagen tilbyr et fristed for Lysets Tjenere.»

«Tusen takk, Loial, sønn av Arent,» svarte Moiraine tørt, «men jeg ville ikke ha vært så rundhåndet med den hilsenen hvis jeg var deg. Det er kanskje tyve Aes Sedaier i Caemlyn for øyeblikket, og bortsett fra meg tilhører alle Den Røde Ajah.» Loial nikket som om han forsto. Rand kunne bare riste forvirret på hodet; måtte Lyset blinde ham om han forsto hva hun mente. «Det er rart å finne deg her,» fortsatte Aes Sedaien. «Det er ikke mange Ogurer som har forlatt lønnhagene de siste årene.»

«De gamle historiene grep meg, Aes Sedai. De gamle bøkene fylte mitt uverdige hode med bilder. Jeg ville se lundene. Og byene vi bygde. Det virker ikke som det er mange igjen, hverken av lunder eller byer, men selv om bygninger er et dårlig bytte mot trær, er de likevel verd å se. De Gamle synes jeg er underlig, siden jeg gjerne vil reise. Det har jeg alltid gjort, og det har de alltid synes. Ingen av dem tror at det finnes noe som er verd å se utenfor lønnhagen. Men kanskje de forandrer mening når jeg vender tilbake og forteller om det jeg har sett. Jeg håper det. Med tiden.»

«Kanskje de gjør det,» sa Moiraine beroligende. «Nå, Loial, jeg håper du vil tilgi at jeg er så brå. Jeg vet at det er en av menneskehetens svakheter. Men mine følgesvenner og jeg har det svært travelt med å planlegge reisen videre. Om du vil unnskylde oss?»

Nå var det Loials tur til å se forvirret ut. Rand kom til unnsetning. «Han blir med oss. Jeg lovet ham det.»