Verdens Øye

Rand vekslet et flyktig blikk med Perrin, som senket øynene med det samme. Det var noe underlig med Perrins øyne, og han var svært stille. Perrin tok seg alltid god tid når han snakket, men nå sa han ikke noe i det hele tatt. «Det kan jo være alle folkene,» sa Rand.

«Om du tillater, mester Gill,» sa Moiraine, som om hun tok det for gitt. «Det er en enkel sak å holde rottene unna denne gaten. Med litt hell vil de ikke engang forstå at de blir holdt unna.»

Mester Gill rynket brynene av det siste hun sa, men han bukket og godtok tilbudet hennes. «Hvis du er sikker på at du ikke heller velger palasset, Aes Sedai.»

«Hvor er Matt?» spurte Nynaeve plutselig. «Hun sa at han også var her.»

«Ovenpå,» sa Rand. «Han … han føler seg ikke helt bra.»

Nynaeve løftet hodet. «Er han syk? Hun kan ta seg av rottene, så ser jeg til ham. Før meg til ham med det samme, Rand.»

«Gå opp, alle sammen,» sa Moiraine. «Jeg kommer snart etter. Vi opptar all plassen i mester Gills kjøkken, og det ville være best om vi kunne finne oss et rolig sted en stund.» Det var en undertone i stemmen hennes. Hold dere ute av syne. Vi må fremdeles skjule oss.

«Kom igjen,» sa Rand. «Vi tar bakveien.»

Emondsmarkingene flokket seg etter ham mot baktrappen, og etterlot Aes Sedaien og Vokteren i kjøkkenet sammen med mester Gill. Rand kunne nesten ikke tro at de var samlet igjen. Det var omtrent som å komme hjem. Han smilte fra øre til øre.

Den samme nesten overlykkelige lettelsen så ut til å gripe de andre også. De klukklo for seg selv, og strakte stadig ut hånden for å røre ved armen hans. Perrins stemme virket kuet, han holdt fortsatt hodet senket, men han begynte å snakke da de gikk opp trappen.

«Moiraine sa at hun kunne finne deg og Matt, og det gjorde hun. Da vi red inn i byen, greide vi andre ikke å la være å stirre – vel, alle bortsett fra Lan, selvfølgelig – alle menneskene, bygningene, alt.» De tykke krøllene danset da han ristet vantro på hodet. «Alt er så stort. Og så mange mennesker. Noen av dem stirret på oss mens de ropte ’Rød eller hvit?’ som om det skulle bety noe.»

Egwene rørte ved Rands sverd og fingret med det røde stoffet. «Hva betyr det?»

«Ingenting,» sa han. «Ikke noe viktig. Vi drar snart videre til Tar Valon, du husker det?»

Egwene kastet et blikk på ham, men fjernet hånden fra sverdet og tok opp tråden der Perrin hadde sluppet den. «Moiraine så ikke mer på ting enn Lan gjorde. Hun førte oss frem og tilbake gjennom alle disse trange gatene, som en hund som forsøker å få ferten av noe, og jeg trodde dere ikke kunne være her. Og så, plutselig, forsvant hun ned en gate, og i neste øyeblikk overlot vi hestene til stalldrengene og marsjerte inn i kjøkkenet. Hun spurte ikke engang om dere var her. Ba bare en kvinne som holdt på å lage en røre, om å fortelle Rand al’Thor og Matt Cauthon at det var noen som ville treffe dem. Og så var du der» – hun smilte – «som en ball dukker opp ingensteds fra i hånden til en barde.»

«Hvor er barden?» spurte Perrin. «Er han sammen med dere?»

Rands mage begynte å bli urolig, og den gode følelsen av å ha vennene rundt seg bleknet. «Thom er død. Jeg tror han er død. Det var en Skygger…» Han greide ikke å si mer. Nynaeve ristet på hodet og mumlet lavt.

Stillheten tetnet rundt dem, latteren forstummet, og gleden fortok seg. Så nådde de toppen av trappen.

«Matt er ikke akkurat syk,» sa han. «Det er… Dere får se.» Han slo opp døren til rommet han delte med Matt. «Se hvem som er her, Matt.»

Matt lå fremdeles krøllet opp som en ball i sengen, akkurat som Rand hadde forlatt ham. Han løftet hodet for å stirre på dem. «Hvordan vet du at det virkelig er dem?» sa han hest. Han var rød i ansiktet, og huden var stram og våt av svette. «Hvordan vet jeg at dere er de dere ligner?»

«Ikke syk?» Nynaeve ga Rand et foraktelig blikk idet hun trengte seg forbi ham, og hadde allerede hektet urteposen av skulderen.

«Alle forandrer seg,» sa Matt med skurrende stemme. «Hvordan kan jeg være sikker? Perrin? Er det deg? Du har forandret deg, ikke sant?» Latteren hørtes mer ut som hosting. «Joda, du har forandret deg.»

Til Rands overraskelse slapp Perrin seg ned på kanten av den andre sengen. Han støttet hodet i hendene og stirret ned i gulvet. Matts hostende latter syntes å skjære i ham.

Nynaeve knelte ved siden av Matts seng. Hun la en hånd på ansiktet hans og skjøv opp pannebåndet. Han rykket tilbake fra henne med et hånlig blikk. Øynene var blanke og skinnende. «Du brenner,» sa hun, «men du skulle egentlig ikke ha svettet med så høy feber.» Hun greide ikke å holde stemmen fri for bekymring. «Rand, du og Perrin henter noen rene kluter og så mye kaldt vann dere klarer å bære. Først skal jeg få ned temperaturen din, Matt, og –»