Verdens Øye

Vinden rev og slet i Lans kappe, og gjorde det innimellom vanskelig å se ham, selv i sollyset. Fyrst Agelmar hadde sendt Ingtar og hundre lanseryttere for å eskortere dem til grensen, i tilfelle de ble møtt av et Trollok-angrep. Lanserytterne var et stolt syn der de kom ridende i to rekker i sine rustninger og med røde vimpler og stålkledde hester bak Ingtars banner med Den Grå Uglen. De var like storslagne som hundre fra Dronningens Garde, men Rand var mest opptatt av tårnene foran dem. Han hadde hatt hele morgenen på seg til å betrakte Shienars lanseryttere.

Hvert tårn sto høyt og massivt på toppen av en ås en kvart fjerding fra neste tårn. Mot øst og vest reiste andre tårn seg, og flere bak dem igjen. En bred vindeltrapp beskyttet av steinvegger slynget seg oppover steinsøylen til den nådde de kraftige portene halvveis oppunder skyteskårene på toppen. En utfallsstyrke fra garnisonen ville være beskyttet av veggene til den nådde bakken, mens fiender som kjempet for å nå portene, måtte klatre opp i et regn av piler og steiner og kokende olje fra store gryter som sto klare på avsatser over. Et stort stålspeil glitret på toppen av hvert tårn under store jernskåler der signalbål kunne tennes når solen ikke skinte. Nå var speilene omhyggelig snudd bort fra solen, men om det trengtes, kunne det sendes signaler til tårn som lå lenger unna grensen, og derfra videre til nye tårn. På den måten kunne det sendes meldinger til borgene i den sentrale delen av landet, og derfra ville lanserytterne ri ut for å slå tilbake et tokt. Hvis det hadde vært normale tider, ville de ha gjort det.

Fra toppen av de to nærmeste tårnene holdt menn øye med dem da de nærmet seg. Det var bare noen få menn i hvert tårn, og de kikket nysgjerrig ut mellom skyteskårene. I fredstid var tårnene bare bemannet for selvforsvar. De baserte seg mer på steinveggene enn våpen for å overleve, men nå red alle menn som kunne unnværes, og flere til, mot Tarwins Kløft. Hvis lanserytterne ikke greide å holde Kløften, ville det ikke spille noen rolle om tårnene falt.

Rand skalv da de red mellom tårnene. Det var nesten som han red gjennom en vegg av kaldere luft. Dette var grensen. Landskapet videre fremover skilte seg ikke fra Shienar, men et sted bak de nakne trærne lå Pestlandet.

Ved en enkel steinstøtte innenfor synsvidde fra tårnene løftet Ingtar en stålkledd neve for å stanse lanserytterne. Det var en grensemarkering mellom Shienar og det som en gang hadde vært Malkier. «Unnskyld meg, Moiraine Sedai. Unnskyld meg, Dai Shan. Unnskyld meg, Steinbygger. Fyrst Agelmar ga meg ordre om ikke å ri lenger.» Han virket misfornøyd med det og misfornøyd med livet i det store og hele.

«Det var slik vi planla det, Fyrst Agelmar og jeg,» sa Moiraine.

Ingtar gryntet surt. «Unnskyld meg, Aes Sedai,» sa han beklagende, men det virket ikke som han mente det. «Siden vi måtte eskortere dere hit, er det ikke sikkert vi når Kløften før kampene er over. Jeg har mistet min sjanse til å stå sammen med de andre, og samtidig er jeg kommandert til ikke å ri et skritt forbi grensemarkeringen, som om jeg aldri hadde vært i Pestlandet før. Og min herre Agelmar vil ikke fortelle meg hvorfor.» Bak gitteret i visiret så øynene spørrende på Aes Sedaien. Han nedlot seg ikke til å se på Rand og de andre; han hadde fått vite at de skulle bli med Lan inn i Pestlandet.

«Han kan få min plass,» mumlet Matt til Rand. Lan sendte dem et skarpt blikk. Matt så ned og ble rød i ansiktet.

«Hver av oss har sin plass i Mønsteret, Ingtar,» sa Moiraine bestemt. «Herfra må vi veve vår del alene.»

Det var ikke bare rustningen som gjorde Ingtars bukk stivt. «Som du ønsker, Aes Sedai. Nå må jeg forlate dere og ri hardt hvis jeg skal nå Tarwins Kløft. I det minste … får jeg lov… til å møte Trolloker der.»

«Er du virkelig så ivrig?» spurte Nynaeve. «Etter å kjempe mot Trolloker?»

Ingtar så forvirret på henne og kastet et blikk på Lan som om Vokteren kunne forklare det. «Det er det jeg gjør, gode frøken,» sa han sakte. «Det er derfor jeg finnes.» Han løftet en hanskekledd hånd med den åpne håndflaten vendt mot Vokteren. Suravye ninto manshima taishite, Dai Shan. Må freden følge ditt sverd.» Ingtar snudde hesten og red østover med fanebæreren og de hundre lanserytterne. De red i skritt, men holdt jevn fart og red så raskt som de panser-kledde hestene kunne greie med den lange strekningen de hadde foran seg.

«For en underlig ting å si,» sa Egwene. «Hvorfor bruker de ordet på den måten? Fred.»

«Hvis det er noe du aldri har kjent, men bare har drømt om,» svarte Lan og sporet Mandarb, «blir det noe mer enn en talisman.»