Verdens Øye

Da vi unnslapp over Taren, førte Myrddraalen Trollokene tilbake til Tåkefjellene, til den nærmeste Veiporten. Fain ble sendt videre alene. Han trodde han var fri, men en ny Skygger fant ham før han nådde Baerlon, og denne var ikke like hyggelig. Den fikk ham til å sove sammenkrøllet i en Trollokkjele om natten, for å minne ham på prisen for feilgrep. Den brukte ham helt frem til Shadar Logoth. Da var Fain villig til å gi sin mor til Myrddraalen hvis det kunne befri ham, men Den Mørkeste slipper aldri frivillig grepet om noe han har fanget.

Utenfor Shadar Logoth sendte jeg ut falske spor og lukter mot fjellene. Det overlistet Myrddraalene, men ikke Fain. Halvmennene trodde ham ikke; etterpå slepte de ham etter seg i en reim. Først da det virket som om vi hele tiden var rett foran dem, uansett hvor hardt de presset på, begynte noen å feste lit til ham. Det var de fire som vendte tilbake til Shadar Logoth. Fain påstår at det var Ba’alzamon selv som drev Myrddraalene videre.»

Agelmar ristet foraktelig på hodet. «Den Mørkeste? Tvi! Enten lyver mannen, eller så er han gal. Hvis Hjertedreperen er løs, ville vi alle vært døde nå eller det som verre er.»

«Fain fortalte sannheten slik han så den,» sa Moiraine. «Han kunne ikke lyve for meg, selv om han skjulte mye. Hans ord var: ’Ba’alzamon dukket opp som en flakkende flamme. Han forsvant og dukket opp igjen, og aldri to ganger på samme sted. Øynene svidde Myrddraalene, og flammene fra munnen pisket oss videre.’»

«Noe,» sa Lan, «drev fire Skyggere til et sted de frykter nesten like mye som de frykter Den Mørkestes vrede.»

Agelmar gryntet som om noen hadde sparket ham, og han virket uvel.

«Ondskap sto mot ondskap i ruinene av Shadar Logoth,» fortsatte Moiraine, «og hat kjempet mot svik. Da Fain fortalte om det, klynket han og hakket tenner. Mange Trolloker ble slaktet, fortært av Mashadar og andre ting, blant annet Trolloken som holdt Fains reim. Han flyktet fra byen som om den var Fortapelsens Dyp ved Shayol Ghul.

Fain trodde at han endelig var fri. Han hadde tenkt å flykte til Ba’alzamon aldri kunne finne ham igjen, til verdens ende om nødvendig. Dere kan forestille dere hans skrekk da han oppdaget at trangen til å jage ikke ble mindre. I stedet ble den sterkere og kraftigere for hver dag som gikk. Han kunne ikke spise, bortsett fra det lille han greide å kare til seg når han jaktet på dere – biller og firfisler som han snappet til seg mens han løp, halvråttent avfall som han fant på søppeldynger om natten. Heller ikke kunne han stoppe før han falt sammen som en tomsekk av utmattelse. Så snart han hadde kraft nok til å stå på beina igjen, ble han drevet videre. Da han nådde Caemlyn, kunne han føle byttet sitt selv om han var en halvfjerding unna. Selv her, i fangehullene under oss, kikket han noen ganger opp uten å være klar over hva han gjorde. Han så i retning av dette rommet.»

Plutselig kjente Rand at det klødde mellom skulderbladene. Det var som han kunne føle Fains øyne gjennom steinveggen. Aes Sedaien merket at han trakk nervøst på skuldrene, men fortsatte uforsonlig.

«Om Fain var halvgal da han nådde Caemlyn, sank han enda dypere da han oppdaget at bare to av dem han lette etter, var der. Han var nødt til å finne alle, men han kunne ikke gjøre annet enn å følge etter de to som var der. Han fortalte hvordan han skrek da Veiporten åpnet seg i Caemlyn. Kunnskapen om hvordan det skulle gjøres, lå et sted i bevisstheten hans. Han visste ikke hvordan den var kommet dit, men hendene beveget seg som om de hadde en egen vilje, og Ba’alzamons ild brant i dem da han forsøkte å stoppe dem. Da butikkeieren kom for å undersøke støyen, myrdet Fain ham. Ikke fordi han måtte, men av misunnelse fordi mannen kunne forlate kjelleren mens hans føtter bar ham ubarmhjertig inn i Veiene.»

«Så Fain var den du følte var bak oss,» sa Egwene. Lan nikket. «Hvordan unnslapp han … Den Svarte Vinden?» Stemmen hennes skalv, og hun stanset for å svelge. «Den var rett bak oss ved Veiporten.»

«Han unnslapp, og han unnslapp ikke,» sa Moiraine. «Den Svarte Vinden fanget ham – og han påsto at han kunne forstå stemmene. Noen hilste ham som en likemann, og andre fryktet ham. Ikke før hadde Vinden omsluttet Fain, før den flyktet.»

«Må Lyset beskytte oss.» Loials hviskende stemme buldret som en kjempestor humle.

«Be om at Lyset gjør det,» sa Moiraine. «Det er mye som fremdeles er skjult når det gjelder Padan Fain, mye jeg må finne ut. Ondskapen stikker dypere i ham, og den er sterkere enn i noen mann jeg har sett. Da Den Mørkeste forandret Fain, kan han ha preget inn en del av seg selv i mannen, kanskje uten at han visste det, en del av hans hensikt. Da jeg nevnte Verdensøyet, bet Fain tennene sammen, men jeg kunne føle at det lå noe bak tausheten. Hvis jeg bare hadde hatt tid. Men vi kan ikke vente.»