Verdens Øye

«Og den mann som ville be henne ta til takke med så lite, ville ikke være henne verdig. Du er en bemerkelsesverdig kvinne, vakker som soloppgangen, vill som en kriger. Du er en løvinne, Kloke.»

«En Klok gifter seg sjelden.» Hun pustet dypt inn, som for å stålsette seg. «Men hvis jeg drar til Tar Valon, kan det hende jeg blir noe annet enn en Klok.»

«Aes Sedaier giftet seg like sjelden som Kloke. Få menn kan leve med så mye kraft i en kone, og stilles i skyggen av hennes glans enten hun ønsker det eller ikke.»

«Noen menn er sterke nok. Jeg kjenner en slik mann.» Hvis det kunne ha vært noen tvil, fortalte blikket tydelig hvem hun mente.

«Alt jeg har, er et sverd og en krig jeg ikke kan vinne, men jeg kan aldri gi opp kampen.»

«Jeg har sagt at jeg ikke bryr meg om det. Lys, du har fått meg til å si mer enn det som sømmer seg. Vil du vanære meg ved å tvinge meg til å spørre deg?»

«Jeg vil aldri vanære deg.» Den nennsomme tonen i Vokterens stemme var som et kjærtegn. I Rands ører lød den underlig, men det fikk Nynaeves øyne til å stråle. «Jeg vil hate den mannen du velger for at han ikke er meg, og elske ham hvis han får deg til å smile. Ingen kvinne fortjener vissheten om svarte enkeklær i brudegave, og du minst av alle.» Han satte den urørte koppen på bakken og reiste seg. «Jeg må se til hestene.»

Nynaeve ble værende der, og knelte fortsatt etter at han var borte. Søvn eller ikke søvn; Rand lukket øynene. Han trodde ikke Den Kloke ville like at han så at hun gråt.

KAPITTEL 49 Den Mørkeste rører på seg

Ved daggry våknet Rand med et rykk. Den dystre solen stakk mot øyelokkene der den nølende tittet frem over tretoppene i Pestlandet. Selv så tidlig lå heten som et tungt teppe over det bedervede landet. Han lå på ryggen med hodet på tepperullen og stirret mot himmelen. Den var fortsatt blå. Himmelen var i det minste uforandret, selv her.

Han var overrasket over å oppdage at han hadde sovet. En stund virket det uklare minnet om samtalen han hadde overhørt, som en del av en drøm. Men han så Nynaeves rødkantede øyne; det var tydelig at hun ikke hadde sovet. Lans ansikt var hardere enn noensinne, som om han hadde tatt på seg en maske igjen og ikke hadde tenkt å gi slipp på den.

Med bekymret ansikt gikk Egwene bort og bøyde seg ned ved siden av Den Kloke. Han kunne ikke høre hva de sa. Egwene snakket, og Nynaeve ristet på hodet. Egwene sa noe mer, og Den Kloke viftet henne bort. I stedet for å forsvinne bøyde Egwene seg nærmere, og i noen minutter snakket de to kvinnene enda lavere, og Nynaeve ristet fortsatt på hodet. Den Kloke avsluttet med en latter og klemte Egwene, og etter uttrykket å dømme sa hun noe trøstende. Men da Egwene reiste seg, skulte hun bort på Vokteren. Det virket ikke som Lan la merke til det; han så ikke i Nynaeves retning i det hele tatt.

Rand ristet på hodet og samlet sammen tingene sine. Han ga hendene og ansiktet og tennene en rask omgang med den lille vannskvetten Vokteren delte ut til slike formål. Han lurte på om kvinner hadde en måte de kunne lese menns tanker på. Det var en urovekkende tanke. Alle kvinner er Aes Sedaier. Han sa til seg selv at han ikke måtte la seg påvirke av Pestlandet. Han skylte munnen raskt og skyndte seg ut for å sale opp den rødbrune hesten.

Det var mer enn bare litt forvirrende å se leiren forsvinne før han nådde fram til hestene, men da han litt senere strammet salgjorden, ble hele leiren plutselig synlig. Alle hadde det travelt.

De syv tårnene sto tydelig frem i morgenlyset; fjerne stumper som store, uregelmessige høyder som bare antydet forgangen storhet. De hundre innsjøene var glatte og blå. Ingenting brøt overflaten denne morgenen. Da han så på innsjøene og ruinene av tårnene, klarte han nesten å glemme de syke vekstene rundt åsen. Det virket ikke som Lan unngikk å se på tårnene, like lite som han syntes å unngå Nynaeve, men på en eller annen måte så han likevel ikke på noen av dem mens han konsentrerte seg om å få følget klart til å dra.

Da kurvene var lastet på pakkhesten, og hver flekk og hver flis var fjernet og alle de andre satt i salen, sto Aes Sedaien alene på toppen av åsen. Øynene var lukket, og det virket ikke engang som hun pustet. Det skjedde ingenting, det Rand kunne se, bortsett fra at Nynaeve og Egwene skalv tross heten og gned seg hardt over armene. Plutselig ble Egwenes hender liggende fastfrosset på armene, og hun åpnet munnen og stirret på Den Kloke. Før hun rakk å si noe, hadde Nynaeve også sluttet å gni og sendte henne et skarpt blikk. De to kvinnene så på hverandre, til Egwene nikket og smilte, og etter et øyeblikk smilte Nynaeve også, skjønt hennes smil var bare halvhjertet.

Rand strøk fingrene gjennom håret, som allerede var våtere av svette enn av vannet han hadde plasket i ansiktet. Han var sikker på at det var noe i de tause blikkene deres han burde forstå, men den fjærlette berøringen av tankene hans forsvant før han kunne gripe den.