Verdens Øye

«Hva venter vi på?» spurte Matt. Skjerfet var festet lavt over pannen. Han hadde buen liggende over salknappen med en pil på strengen og hadde trukket koggeret frem i beltet så han lett kunne nå det.

Moiraine åpnet øynene og begynte å gå ned fra åsen. «Det gjenstår for meg å fjerne det siste sporet av det jeg gjorde her i natt. Restene ville løst seg opp av seg selv etter en dag, men jeg våger ikke å risikere noe. Vi er for nær, og Skyggen er for sterk her. Lan?»

Vokteren ventet til hun satt i salen på Aldieb før han satte kursen nordover. Foran dem ruvet Dhoomfjellene. Selv under soloppgangen reiste toppene seg svarte og livløse som ujevne tenner. Fjellveggen strakte seg så langt de kunne se mot øst og vest.

«Kommer vi til å nå Øyet i dag, Moiraine Sedai?» spurte Egwene.

Aes Sedaien ga Loial et blikk fra øyekroken. «Det håper jeg. Da jeg fant det forrige gang, var det rett forbi fjellene, ved foten av de høye passene.»

«Han sier at det flytter seg,» sa Matt og nikket mot Loial. «Hva om det ikke er der du tror?»

«Da fortsetter vi å lete til vi finner det. Den Grønne Mannen kan fornemme at noen trenger ham, og ingen trenger ham mer enn oss. Vår nød er verdens håp.»

Da fjellene rykket nærmere, gjorde det egentlige Pestlandet det også. Der løvet før hadde vært flekket av svart og gult, var det nå vått og falt av mens han så på, og det revnet under vekten av sin egen råttenskap. Trærne selv var mishandlet og forkrøplet, og de forvridde greinene krafset mot himmelen som for å be om nåde fra en makt som nektet å høre etter. Fra kutt og sprekker i barken dryppet noe som lignet puss. Det virket som trærne skalv da de red forbi, som om det ikke var noe virkelig solid igjen i dem.

«Det ser ut som de prøver å gripe etter oss,» sa Matt nervøst. Nynaeve sendte ham et oppgitt, hånlig blikk, og han la heftig til: «Vel, det ser sånn ut.»

«Og noen av dem ønsker det,» sa Aes Sedaien. Hun så seg over skulderen, og et øyeblikk var øynene hennes hardere enn Lans. «Men de vil ikke ha noe av det jeg er, og mitt nærvær beskytter dere.»

Matt lo forlegen, som om han trodde hun hadde kommet med en spøk.

Rand var ikke så sikker. Når alt kom til alt, var jo dette Pestlandet. Men trær kan jo ikke bevege seg. Selv om et tre kunne strekke seg etter et menneske, hvorfor skulle det gjøre det? Vi innbiller oss ting, og hun prøver bare å holde oss årvåkne.

Med ett stirret han mot venstre, inn i skogen. Det treet, ikke tyve skritt unna, hadde skjelvet, og det var ikke noe han innbilte seg. Treet var for knudret og forpint til at han kunne se hva slags tre det var. Mens han holdt øye med det, kastet treet seg plutselig frem og tilbake igjen, bøyde seg ned og pisket mot bakken. Noe skrek skjærende og gjennomtrengende. Treet spratt opp igjen; greinene slynget seg rundt noe mørkt som skrek og spyttet og vred seg.

Han svelget tungt og forsøkte å lede Røde unna, men det sto skjelvende trær på begge sider. Den rødbrune hesten rullet med øynene så bare det hvite var synlig. Rand befant seg plutselig i en tett klynge av hester da de andre prøvde å gjøre det samme som ham.

«Hold dere i bevegelse,» kommanderte Lan og trakk sverdet. Nå hadde Vokteren på seg stålforsterkede hansker og den grågrønne ringbrynjen. «Hold dere i nærheten av Moiraine Sedai.» Han snudde Mandarb rundt, ikke mot treet og dets bytte, men i motsatt retning. Kappen gjorde at han smeltet inn i Pestlandet før den svarte hingsten var ute av syne.

«Nærmere,» sa Moiraine inntrengende. Hun saktnet ikke farten, men gjorde tegn til de andre om å trekke nærmere henne. «Hold dere så nær meg som dere kan.»

Et brøl sprengte seg frem fra den retningen Vokteren hadde forsvunnet. Det dundret i luften så trærne dirret, og da det svant hen, virket det som det ennå ga gjenlyd. Igjen kom brølet, fylt av raseri og død.

«Lan,» sa Nynaeve. «Han –»

Den grusomme lyden avbrøt henne, men det var en ny tone i det hun sa. Frykt. Så var lyden brått borte.

«Lan kan passe på seg selv,» sa Moiraine. «Ri, Kloke.»

Vokteren dukket opp mellom trærne mens han holdt sverdet godt klar av seg selv og hesten. Bladet var svartfarget av blod, og dampen steg fra det. Omhyggelig tørket Lan bladet rent med en klut han fant frem fra saltasken, og gransket stålet for å forvisse seg om at han hadde fått fjernet alt. Da han slapp kluten, falt den fra hverandre før den nådde bakken, og selv de enkelte delene løste seg opp.