Døden på Oslo S

— Jævlig ålreit. Heter Lena. Fatter hennes var en sjømann som ramla overbort midt ute i Atlanter’n. Du bør ikke spørre mer, for det er omtrent alt jeg veit.

— Dårlig sikring til sjøs, mumla Proffen. — Jævla dårlig sikring til sjøs!

BLÅTT STÅL

Vi missa på trikken og måtte gå hele veien oppover til Løkka. Hver gang en av de blå boksene kom skranglende, befant vi oss midt mellom to stopp. Jeg begynte å bli gjennomfrossen på tross av stillongsen. Men jeg ga blaffen nå. Det gjorde liksom ikke noe. Ikke når jeg tenkte på alle de folja som ikke var på vei noe sted. Alle de som ikke hadde noe sted å gå. Som måtte overnatte der det falt seg. I containere nede på bryggene, eller i en eller annen tilfeldig trappeoppgang.

Eller i et visst hus på Grünerløkka…

En gang ikke så altfor lenge siden hadde dette huset vært helt vanlig og strøkent. Et hus med lukt av kjøttkaker i trappeoppgangene, et hus fult av latter og krangling, unger og voksner som levde liva sine bak de lyseblå murveggene. Helt til en smart type på et kontor nede i byen hadde fått den lyse ideen at huset måtte rives for og gi plass til et eller annet viktig. Nå sto det der som et dødt skall, et slags kjempeneglehus, og venta på gravemaskinene. Og jeg tenkte på en film jeg hadde sett på tv. En film om et merkelig dyr som heter eremittkreps. Eremittkrepsen er bløt som ei plomme og lever på bånn av havet. Sånn som nateren har skapt den er den helt ubeskytta overfor steinbit og torsk og alle mulige andre typer som svømmer rundt der nede og er kronisk sultne. Så for å reddelivet, er den helt avhengig av å finne et tomt sneglehus som den kan bo i.

Sånn var det i grunnen med snifferne og de narkomane på Grünerløkka også. Forholdene i Norge var sånn at disse folka ikke hadde tak over hue, og de var avhengige av å finne tomme kåker som de kunne brute seg inn i for å holde den verste kulda på avstand. Steinbiten — den sultne norske vinteren.

Vi gikk rundt huset. Ikke lys å se i noen vinduer. Strømmen var naturligvis tatt for lenge siden. Vannet også, sannsynligvis. På denne siden var husveggen oversprøyta med graffiti. Ikke av det mest fantasifulle slaget. ”Purken er noen rasshøl” og den stilen der. Forståelig. Man blir sikkert ikke så jævla fantasifull når man fryser vettet av seg.

Ei dør sto på vidt gap. Ei svart katte kom snikende ut, så seg til høyre og venstre før den pilte ut i mørket. Verken Proffen eller jeg var særlig kjekk nå. Vi gikk nølende fram til døråpningen og ble stålende og lytte. Ikke en lyd. Eller… Var det et svakt surr av stemmer som nådde ned til oss oppefera et sted? Vi visste ikke. Traffiken av gata gjorde at det var umulig å være sikker.

— Tja, sa jeg. Tok en prøvende skritt inn i gangen. Det lukta kattepiss og spy der inne.

Proffen fulgte etter. Laga ropert av henda og brølte så jeg hoppa en halv meter over bakken. — FILLA! FILLA?Det er Proffen og Pelle!

Sekundene tikka ivei. Ingen respons. Vi tokk fatt på trappa. Tråkka oppi knust glass, ølbokser og papirsøl. Pluss noen myke greier som jeg helst ikke ville tenke på hva var. Hadde nok annet å tenke på også, forsåvidt. Det vi foretok oss nå kunne være farlig! Ikke at det bodde en gæern mordergjeng her akkurat, men vi var inne på andre folks territorium, og det var ingen grunn til å regne med at det ville bli likt.

Da vi kom opp i annen etasje, var mørket nesten totalt. Svakt, så svakt at vi ikke kunne oppfatte orda, men det var stemmer. Foran oss lå en korridor, og jeg mente at stemmene skreiv seg fra et rom i enden av den.

Vi gikk langsomt framover. Om det var Proffen som klemte seg inn mot meg eller om det var jeg som klemte meg inn mot Proffen, veit jeg ikke. Iallfall gikk vi tett som et forlova par der i mørket.

Og så skjedde det et par jævlig ubehagelige ting på en gang! For det første fikk vi lyset fra ei uhyggelig sterk lommelykt rett i trynet, vi ble fullstendig blenda. Og for det andre så kjente jeg et svakt stikk rett under adamseplet. Jeg slo blikket ned. Holdt rett og slett på å pisse på meg. For det som prikka mor strupen min var en diger dreper av en kniv, reine bajonetten. I det grelle lyset blinka det blått i ståle, og eggen så ut som et ubrukt barberblad.

— Stå helt stille! sa en hes stemme.

Ingen behøvde å be meg om det. Jeg fikk ikke engang bevega tunga.

Proffen måtte ha sett kniven han også, men han var ikke like lamma som meg. Kanskje fordi kniven befant seg på min strupe, og ikke på hans egen.

— Legg nå for faen vekk den dreper’n! sa han. — Det er ikke purken som har sendt oss, hvis det er det dere trur!

— Nei, det ser ikke akkurat sånn ut! sa stemmen, med en hånlig snert.

— Vi etter bare Filla, fortsatte Proffen. — Han er en kompis av oss.

— Ikke av meg!

Han hørtes jævla hissig ut, men presset av knivspissen dempa seg litt, det virka som om han slappa mer av.

Den andre typen, han som hadde løkta hele tida, sa: — Gi faen i Filla, han er ikke her. Har dere noe makka?