Verdens Øye

«Det er de,» sa Moiraine. «Tre av dem, der jeg hadde ventet én. Det har skjedd mye jeg ikke hadde ventet. Det jeg hørte om Verdensøyet, forandrer mye.» Hun tidde et øyeblikk og rynket pannen. «Foreløpig ser det ut som om Mønsteret hvirvler rundt dere tre, akkurat som Loial sier, og hvirvelen vil vokse seg større før den blir mindre. Enkelte ganger tvinges Mønsteret til å bøye seg for en ta’veren , og andre ganger tvinger Mønsteret en ta’veren inn på en nødvendig vei. Nettet kan fortsatt veves på mange måter, og noen av disse mønstrene kan bli katastrofale. For dere, for verden.

Vi kan ikke bli i Caemlyn, men Myrddraalene vokter hver eneste vei, og de vil være over oss før vi har kommet to fjerdinger av gårde. Og akkurat nå får vi høre om trusselen mot Verdensøyet, ikke fra én kilde, men fra tre, og hver av dem er tilsynelatende uavhengig av de andre. Mønsteret tvinger frem vår vei. Mønsteret vever seg fremdeles rundt dere tre, men hvilken hånd lager renningen, og hvilken hånd fører skyttelen? Er murene rundt Den Mørkeste blitt så skrøpelige at han kan utøve så mye makt?»

«Det er ikke nødvendig å snakke slik!» sa Nynaeve skarpt. «Du bare skremmer dem.»

«Men ikke deg?» spurte Moiraine. «Det skremmer meg. Vel, kanskje du har rett. Vi kan ikke la oss styre av frykten. Jeg vet ikke om dette er en felle eller en advarsel i rette tid, men vi må gjøre det vi må, og det er å nå Verdensøyet raskt. Den Grønne Mannen må få høre om denne trusselen.»

Rand skvatt til. Den Grønne Mannen? Alle stirret på henne unntatt Loial, og det brede ansiktet hans virket bekymret.

«Jeg kan ikke engang risikere å stoppe i Tar Valon for å få hjelp,» fortsatte Moiraine. «Vi er fanget av tiden. Selv om vi kunne ri uhindret ut av byen, ville det ta mange uker å nå Pestlandet, og jeg er redd vi ikke lenger har uker.»

«Pestlandet!» Rand hørte de andre som et ekko, men Moiraine overhørte dem alle.

«Mønsteret stiller oss overfor en fare, men viser samtidig en måte vi kan overvinne den på. Hvis jeg ikke visste at det var umulig, kunne jeg nesten tro at Skaperen selv hjalp til. Det finnes en måte.» Hun smilte som av en hemmelig spøk, og vendte seg mot Loial. «Det var en lund for Ogurer her i Caemlyn, og en Veiport. De nye bydelene har spredt seg utover der lunden en gang sto, så Veiporten må være innenfor murene. Jeg vet at det ikke er mange Ogurer som lærer om Veiene nå for tiden, men en som har evner og lærer de gamle sangene, må bli tiltrukket av slik kunnskap, selv om han tror den aldri vil bli brukt. Kjenner du til Veiene, Loial?»

Oguren byttet urolig fot. «Jeg gjør det, Aes Sedai, men –»

«Kan du finne ruten til Fal Dara langs Veiene?»

«Jeg har aldri hørt om Fal Dara,» sa Loial og hørtes lettet ut.

«I Trollok-krigenes dager var den kjent som Mafal Dadaranell. Kjenner du det navnet?»

«Jeg gjør det,» sa Loial motvillig, «men –»

«Da kan du finne en rute til oss,» sa Moiraine. «I sannhet en underlig vending. I det øyeblikk vi hverken kan bli eller dra ved hjelp av vanlige midler, får jeg høre om en trussel mot Øyet, og på samme sted er det en som kan føre oss dit på noen dager. Om det er Skaperen eller skjebnen eller til og med Den Mørkeste, vet jeg ikke, men Mønsteret har valgt vår rute.»

«Nei!» sa Loial bestemt, og det rumlet som torden. Alle snudde seg for å se på ham, og han blunket overrasket over oppmerksomheten. Men det var ikke noe nølende ved ordene. «Hvis vi går langs Veiene, vil vi alle dø – eller bli oppslukt av Skyggen.»

KAPITTEL 43 Avgjørelser og åpenbaringer

Det virket som Aes Sedaien skjønte hva Loial mente, men hun sa ingenting. Loial stirret ned i gulvet og gned seg med en tykk finger under nesen, som om han var flau over utbruddet. Ingen hadde lyst til å si noe.

«Hvorfor?» spurte Rand til slutt. «Hvorfor skulle vi dø? Hva er Veiene for noe?»

Loial skottet på Moiraine. Hun snudde seg bort og fant seg en stol foran ildstedet. Den lille katten strakte seg og skrapte med klørne mot steinene ved ildstedet før den søvnig labbet over og dyttet hodet mot anklene hennes. Hun klødde den bak øret med en finger. Det virket som om katten malte i takt med Aes Sedaiens rolige stemme. «Dette er din kunnskap, Loial. Veiene er den eneste ruten til sikkerhet for oss, den eneste ruten som kan avverge Den Mørkestes planer, om enn bare for en stund, men du må fortelle oss om dette.»