Verdens Øye

Rand nikket. Det var ikke dolken som styrte ham igjen, takk Lyset for det. «Han gjør det, Matt, men ta det rolig. Moiraine vet om … hva det nå er. Perrin er OK.» Han ønsket han kunne tro det, men i det minste virket det som om det beroliget Matt.

«Selvfølgelig,» sa Matt fort. Han holdt fremdeles øye med Perrin fra øyekroken. «Jeg mente ikke noe slikt.»

Mester Gill rådførte seg med lederen for stalldrengene. Mannen hadde læraktig hud og ansikt som en hest. Han gned seg i pannen og skyndte seg innover i stallen. Verten snudde seg mot Moiraine med et fornøyd smil i det runde ansiktet. «Ramey sier at kysten er klar, Aes Sedai.»

Bakveggen i stallen virket massiv og kraftig, og hadde store stativer for redskaper langs hele veggen. Ramey og en annen stalldreng begynte å rydde bort høygafler, river og spader; så stakk de hendene bak stativene for å dra i skjulte hendler. Og plutselig svingte en del av veggen innover, på hengsler som var så godt skjult at Rand ikke kunne se dem selv når den hemmelige døren var åpen. Lyset fra stallen skinte på en mursteinsvegg bare noen fot unna.

«Det er en smal gang mellom bygningene,» sa verten, «men det er ingen utenfor denne stallen som vet at man kan komme inn i den herfra. Hverken hvitekapper eller menn med hvite hanekammer kommer til å holde vakt der dere kommer ut.»

Aes Sedaien nikket. «Husk dette, min gode vert, hvis du frykter noe bråk på grunn av dette, kan du skrive til Sheriam Sedai fra Den Blå Ajah i Tar Valon. Hun vil hjelpe deg. Jeg er redd mine søstre og jeg allerede har mye å gjøre godt igjen for dem som har hjulpet meg.»

Mester Gill lo, og det var ikke latteren til en bekymret mann. «Aes Sedai, du har allerede gitt meg det eneste vertshuset i Caemlyn som ikke er plaget av rotter. Hva mer kan jeg be om? Jeg kan doble omsetningen bare på det.» Smilet gikk over i alvor. «Uansett hva du har fore, støtter Dronningen Tar Valon, og jeg støtter Dronningen. Jeg ønsker deg alt godt. Må Lyset skinne på deg, Aes Sedai. Må Lyset skinne på dere alle.»

«Må Lyset skinne på deg også, mester Gill,» svarte Moiraine med et bukk. «Men hvis Lyset skal skinne på noen av oss, må vi være raske.» Hun snudde seg brått mot Loial. «Er du klar?»

Med et nervøst øyekast mot tennene til den store hesten grep Oguren tømmene. Mens han forsøkte å holde hånden så langt unna mulen som mulig, førte han dyret bort til åpningen innerst i stallen. Ramey hoppet fra den ene foten til den andre i utålmodighet etter å lukke igjen døren. Et øyeblikk stoppet Loial med hodet på skakke, som om han kjente en bris mot kinnet. «Denne veien,» sa han og forsvant ned det smale smuget.

Moiraine fulgte rett etter Loials hest, så kom Rand med pakkhesten i tau, og så kom Matt. Nynaeve og Egwene utgjorde midten av følget, med Perrin rett bak, og Lan dannet baktropp. Den skjulte døren svingte raskt igjen etter Mandarb. Det klikket i låser, og lydene virket unaturlig høye for Rand.

Mester Gill hadde sagt at gangen var smal, og det var den. Den var også mørkere enn stalltunet, hvis det var mulig. Det var høye murvegger uten vinduer på begge sider, med bare en smal stripe svart himmel over dem. De store, flettede kurvene på pakkhesten skrapte mot bygningene på begge sider. Sideveskene svulmet av forsyninger til reisen; det meste var leirkrukker fylt med olje. Noen stenger var surret på langs av hesteryggen, og en lykt dinglet i enden på hver av dem. I Veiene, sa Loial, var det mørkere enn den mørkeste natt.

De halvfulle lyktene skvulpet i takt med hestens bevegelser, og klirret metallisk mot hverandre. Det var ingen høy lyd, men i timen før morgengry var Caemlyn stille. Den dempede klirringen lød som om den kunne høres en halvfjerding unna.

Da gangen endte og de kom ut i en gate, valgte Loial retning uten å nøle. Det så ut som han visste nøyaktig hvor han skulle gå nå; som om ruten han måtte følge var blitt tydeligere. Rand forsto ikke hvordan Oguren kunne finne Veiporten, og Loial hadde ikke vært i stand til å forklare det særlig godt. Han visste det bare, sa han. Han kunne føle det. Loial påsto at det var som å forklare hvordan man pustet.

Da de skyndte seg oppover gaten, så Rand seg tilbake mot hjørnet hvor Dronningens Velsignelse lå. Ifølge Lamgwin var det fortsatt et halvt dusin hvitekapper i nærheten av det hjørnet. De konsentrerte seg om vertshuset, men de ville helt sikkert undersøke uvante lyder. Det var ingen som hadde hederlige ærender på denne tiden av døgnet. Det virket som hesteskoene klang som bjeller mot brosteinene, og lyktene klirret som om pakkhesten ristet dem med vilje. Han holdt ikke opp å se seg tilbake før de hadde rundet enda et hjørne. Han hørte lettede sukk fra de andre emondsmarkingene da de også rundet det samme hjørnet.