Verdens Øye

Med ett sprakk kulden som en boble, og han stanset for å trekke pusten. Han var inne i Veiene. Foran ham ventet Lan og Loial tålmodig ved hestene sine. Rundt dem strakte mørket seg endeløst utover. Lyktene kastet en liten krets av lys rundt dem, altfor liten, som om noe trengte lyset tilbake eller fortærte det.

Han ble plutselig nervøs og rykket i tømmene. Røde og pakkhesten kom hoppende gjennom og veltet ham nesten over ende. Han snublet, fikk balansen igjen og hastet over til Vokteren og Oguren, mens han trakk de nervøse hestene etter seg. Dyrene knegget lavt. Selv Mandarb lot til å være glad for å se andre hester.

«Ta det med ro når du passerer gjennom en Veiport, Rand,» sa Loial advarende. «Ting er… annerledes i Veiene. Se.»

Oguren pekte bakover, og han snudde seg. Han hadde ventet å se den samme matte skimringen, men i stedet kunne han se inn i kjelleren, som gjennom et stort stykke sotet glass anbrakt der inne i mørket. Mørket rundt vinduet inn til kjelleren ga en forvirrende følelse av dybde, som om åpningen sto alene uten annet enn mørket rundt den og bak den. Med en skjelvende latter fortalte han akkurat dette til Loial, men Loial tok det alvorlig.

«Du kunne gå helt rundt den, og du ville ikke se en ting på den andre siden. Men jeg ville ikke råde deg til det. Bøkene forklarer ikke særlig tydelig hva som ligger bak Veiportene. Jeg tror du kunne gå deg vill der og aldri finne veien ut igjen.»

Rand ristet på hodet og prøvde å konsentrere seg om selve Veiporten og ikke det som lå bak den, men det var like forvirrende på sin måte. Hvis det hadde vært noe annet å se på i mørket ved siden av Veiporten, ville han ha sett på det. Moiraine og de andre i kjelleren var tydelige nok gjennom den sotsvertede dunkelheten, men de beveget seg som i en drøm. Selv et blunk med øyet syntes å være en veloverveid og overdreven gest. Matt tok seg frem til Veiporten som om han vasset i en usynlig grøt, og beina så ut som de svømte fremover.

«Hjulet dreier fortere i Veiene,» forklarte Loial. Han så på mørket som omga dem, og hodet sank ned mellom skuldrene. «Det er ingen som vet mer enn bruddstykker om dette nå. Jeg er redd jeg ikke har greie på Veiene, Rand.»

«Den Mørkeste,» sa Lan, «kan ikke bli overvunnet uten at man tar sjanser. Men for øyeblikket er vi i live, og foran oss ligger håpet om å forbli i live. Ikke gi opp før du har tapt, Ogur.»

«Du ville ikke snakke så tillitsfullt hvis du noensinne hadde vært i Veiene.» Den vanlige fjerne tordenen i Loials stemme var dempet. Han stirret på mørket som om han så ting der. «Jeg har heller aldri før vært her, men jeg har sett Ogurer som har gått gjennom en Veiport og kommet ut igjen. Du ville ikke snakket slik om du hadde gjort det.»

Matt trådte gjennom porten og fant tilbake til sin normale fart. Et øyeblikk stirret han på det tilsynelatende endeløse mørket; så løp han mot dem med lykten vippende i enden av stangen. Hesten kom løpende etter, og sendte ham nesten på alle fire. Én etter én kom de andre igjennom, Perrin og Egwene og Nynaeve, og alle tre stoppet i lamslått taushet før de skyndte seg bort til de andre. Med hver lykt ble lyskretsen større, men ikke så mye som den burde ha blitt. Det var som om mørket tetnet til av mer lys, som om det kjempet for ikke å bli redusert.

Dette var ikke en tankegang Rand ønsket å følge. Det var ille nok bare å være der, om man ikke skulle gi mørket en egen vilje. Men det var som om alle følte seg knuget. Det var ingen tørre kommentarer fra Matt her, og Egwene så ut som hun kunne ønske å tenke nøyere over om hun likevel skulle bli med dem. I taushet betraktet de alle Veiporten, det siste vinduet til den verden de kjente.

Til slutt var Moiraine alene igjen i kjelleren, som var svakt opplyst av lykten hun hadde med. Aes Sedaien beveget seg fremdeles på den drømmeaktige måten. Hånden hennes gled mot Avendesora-bladet. Det var plassert lavere i steinmønsteret på denne siden, så Rand, akkurat på samme sted som hun hadde plassert det på den andre siden. Hun løsnet det og la det tilbake på det opprinnelige stedet. Han lurte plutselig på om bladet på den andre siden også var blitt flyttet på.

Aes Sedaien kom igjennom mens hun ledet Aldieb i tau. Sakte, sakte begynte steindørene å lukke seg bak henne. Hun kom for å slutte seg sammen med dem, mens lyset fra lykten hennes forsvant fra portene før de var lukket. Mørket oppslukte det smale utsynet mot kjelleren. I det dempede lyset fra lyktene var de omgitt av totalt mørke.

Plutselig virket det som om lyktene var det eneste lyset som var igjen i verden. Rand oppdaget at han satt inneklemt skulder ved skulder mellom Perrin og Egwene. Egwene så på ham med store øyne og presset seg tettere inntil ham, og Perrin trakk seg ikke unna for å gi ham mer plass. Nå da hele verden var oppslukt av mørket, var det noe beroligende ved å komme nær et annet menneske. Selv hestene syntes å føle at Veiene presset dem inn i en tettere og tettere klynge.