Verdens Øye

Etter en endeløs klatretur som hele tiden gikk i buktninger, fortsatte rampen over på en ny Øy, akkurat maken til der den hadde begynt. Rand prøvde å se for seg kurvene i rampen, men måtte gi opp. Denne Øya kan ikke ligge rett over den andre. Det kan den ikke.

Loial rådførte seg med enda en stein dekket av Ogurskrift. Han fant en ny veiviser og førte dem med opp på en ny bro. Rand hadde ikke lenger noen anelse om hvilken retning de fulgte.

I den lille lyskretsen var den ene broen lik den andre, bortsett fra at noen hadde ødelagt gelender og andre ikke. Den eneste forskjellen på Øyene var skadene på ledesteinene. Rand mistet all følelse med tiden. Han var ikke engang sikker på hvor mange broer de hadde gått over, og hvor mange ramper de hadde klatret opp. Men Vokteren måtte ha innebygd klokke. Akkurat da Rand kjente det første stikket av sult, erklærte Lan rolig at det var midt på dagen, steg av hesten og delte ut brød og ost og tørket kjøtt fra pakkhesten. Det var Perrin som førte dette dyret nå. De var på en Øy, og Loial var travelt opptatt med å lese retningene på Ledesteinen.

Matt begynte å klatre ned fra salen, men Moiraine sa: «I Veiene er tiden for verdifull til å sløses bort. For oss altfor verdifull. Vi stopper når det er tid for å sove.» Lan var allerede tilbake i salen på Mandarb.

Rands appetitt forsvant ved tanken på å sove i Veiene. Det var alltid natt der, men ikke en natt som lokket på søvnen. Men han spiste mens han red, som alle de andre. Det var ikke lett å sjonglere med maten, stangen med lykten og tømmene på én gang, men selv om han innbilte seg at han manglet appetitt, slikket han i seg de siste smulene av brød og ost fra fingrene da han var ferdig og skulle gjerne hatt mer. Han begynte til og med å tenke at Veiene langt fra var så ille som Loial ville ha det til. Det kunne føles truende som før en storm, men ingenting forandret seg. Ingenting skjedde. Veiene kjedet ham nesten.

Stillheten ble brutt av et overrasket grynt fra Loial. Rand reiste seg i stigbøylene for å speide forbi Oguren, og svelget tungt av det han så. De var midt på en bro, og rett foran Loial endte broen i et forrevent gap.

KAPITTEL 45 Det som følger i Skyggen

Lyset fra lyktene rakk akkurat så langt at det nådde frem til den andre enden av broen, som stakk ut av mørket som en kjempes brukne tenner. Loials hest trampet nervøst med en hov, og en løs stein falt ned i det totale mørket under dem. Om den ga fra seg noen lyd da den traff bunnen, hørte ikke Rand det.

Han manøvrerte Røde litt lenger frem mot kanten og førte stangen med lykten så langt ned han kunne, men det var ingenting å se. Lyset ble klippet over av mørket på alle kanter. Hvis det var en bunn, kunne den være tusen fot under dem. Hvis det var en bunn. Men han kunne se hva som var under broen på den andre siden og holdt den oppe. Ingenting. Mindre enn ti tommer tykk var den, og det var absolutt ingenting under den.

Med ett virket steinunderlaget under føttene tynt som papir, og det endeløse dypet trakk i ham. Lykten og stangen virket plutselig tunge nok til å dra ham rett ut av salen. Det gikk rundt for ham, og han rygget den rødbrune hesten bort fra avgrunnen like forsiktig som han hadde nærmet seg den.

«Så det er dette du har ført oss til, Aes Sedai?» sa Nynaeve. «Alt dette bare for å finne ut at vi må dra tilbake til Caemlyn likevel?»

«Vi behøver ikke dra tilbake,» sa Moiraine. «Ikke helt tilbake til Caemlyn. Det er mange ruter langs Veiene til et hvilket som helst sted. Vi behøver bare gå så langt tilbake at Loial finner en annen rute som fører til Fal Dara. Loial? Loial!»

Oguren sto og stirret på hullet, og trakk seg unna med en synlig kraftanstrengelse. «Hva? Åh. Ja, Aes Sedai, jeg kan finne en annen rute.» Blikket gled tilbake til avgrunnen, og det rykket i ørene. «Jeg hadde ikke drømt om at forfallet var kommet så langt. Hvis selve broene bryter sammen, er det mulig at jeg ikke kan finne ruten du ønsker. Det er mulig at jeg ikke kan finne en rute tilbake heller. Broene kan falle sammen bak oss mens vi står her.»

«Det må finnes en vei,» sa Perrin tonløst. Øynene så ut som om de samlet lyset i seg og glødet gult. En ulv trengt opp i et hjørne, tenkte Rand nervøst. Det er det han ligner på.

«Det får bli som Hjulet vil,» sa Moiraine, «men jeg tror ikke forfallet har kommet så langt som du frykter. Se på steinen, Loial. Selv jeg kan se at det er et gammelt brudd.»