1984

— Du har ikke den rette forståelsen av nytale, Winston, sa han nesten sørgmodig. — Selv når du skriver, tenker du fremdeles i gammeltale. Jeg har lest noen av de stykkene du av og til skriver i Times. De er bra nok, men de er oversettelser. I ditt hjerte foretrekker du gammeltale, med hele dens omtrentlighet og unyttige meningsavskygninger. Du forstår ikke skjønnheten ved ordødeleggelsen. Vet du at nytale er det eneste språk i verden hvis ordforråd blir mindre og mindre for hvert år?

Winston visste selvsagt det. Han smilte, som han håpet sympatisk, men han dristet seg ikke til å si noe. Syme tok seg en ny bit av det svarte brødet, tygget det litt og fortsatte:

— Skjønner du ikke at hele formålet med nytale er å begrense tankefeltet? Til slutt kommer vil til å gjøre tankeforbrytelse bokstavelig talt umulig, fordi det ikke blir noen ord som den kan uttrykkes med. Hvert eneste begrep man noen gang får bruk for, vil bli uttrykt med nøyaktig ett ord, hvis betydning er skarpt definert og hvis bibetydninger alle er utslettet og glemt. Allerede i den ellevte utgaven er vi ikke langt fra det målet. Men utviklingen vil fremdeles fortsette lenge etter at du og jeg er døde. For hvert år som går, vil det bli færre og færre ord, og den menneskelige bevissthets område stadig litt mindre. Selv i dag er det naturligvis ingen grunn til eller unnskyldning for å begå tankeforbrytelse. Det er bare et spørsmål om selvdisiplin, realitetskontroll. Men til slutt vil selv ikke dette bli nødvendig lenger. Revolusjonen vil være fullbragt når språket er fullkomment. Nytale er Ingsoc, og Ingsoc er nytale, la han til med en slags mystisk tilfredsstillelse. — Har det aldri falt deg inn, Winston, at senest i år 2050 vil det ikke leve et eneste menneskelig vesen som kan forstå en slik samtale som den vi nå har?

— Unntatt… begynte Winston tvilende, men så stoppet han.

Han hadde vært på nippet til å si «Unntatt proletarene», men han tok seg i det, for han følte seg ikke helt sikker på om ikke denne bemerkningen på en måte var kjettersk. Syme hadde imidlertid gjettet hva han tenkte å si.

— Proletarene er ikke menneskevesener, sa han likesælt. — I 2050, og sannsynligvis tidligere, vil alt virkelig kjennskap til gammeltale være borte. Hele fortidens litteratur vil være tilintetgjort. Chaucer, Shakespeare, Milton og Byron vil bare eksistere i nytale-utgaver, de vil ikke bare være forandret til noe annet, men faktisk til noe som er dit stikk motsatte av det opprinnelige. Selv partilitteraturen vil forandre seg. Selv slagordene vil gjøre det. Hvordan kan du ha et slagord som «Frihet er trelldom» når selve frihetsbegrepet er blitt avskaffet? Hele tankeklimaet vil ble et annet. I virkeligheten vil det ikke finnes noen tenkning, slik som vi oppfatter den i dag. Ortodoksi betyr at man ikke tenker — at man ikke behøver å tenke. Ortodoksi er ubevissthet.

En vakker dag vil Syme bli fordampet, tenkte Winston med plutselig fast overbevisning. Han er altfor intelligent. Han ser for klart, og han snakker for åpent. Partiet liker ikke slike folk. En vakker dag vil han forsvinne. Det står skrevet i ansiktet hans.