1984

Winston bøyde seg og klødde forsiktig på leggsåret. Det hadde tatt til å verke igjen. Det spørsmålet en stadig kom tilbake til, var umuligheten av å vite hvordan tilværelsen virkelig hadde vært før Revolusjonen. Fra skuffen tok han frem en eksemplar av en lærebok i historie for barn, som han hadde lånt av fru Parsons, og gav seg til å skrive av et avsnitt av den:

I gamle dager, før den strålende Revolusjon, var ikke London den vakre byen vi kjenner i dag. Den var et mørkt, skittent, trøstesløst sted, der nesten ingen hadde nok å spise og der hundrer og tusener av fattige mennesker ikke hadde sko på føttene og ikke en gang et tak å sove under. Barn som ikke var eldre enn deg måtte arbeide tolv timer om dagen for grusomme arbeidsgivere, som slo dem med pisker når de arbeidet for langsomt og ikke gav dem annen mat enn gamle brødskorper og vann. Men midt i all denne forferdelige fattigdommen var det noen få store, svære, pene hus, der det bodde rike mennesker som hadde opptil tredve tjenere til å stelle for seg. Disse rikfolkene ble kalt kapitalister. De var tykke, stygge mennesker med slemme ansikter, som han på bildet på den motsatte siden. Som du ser, er han kledd i en lang, svart frakk som ble kalt diplomatfrakk, og en rar, blank hatt som ser ut som et skorstensrør og kaltes flosshatt. Dette var kapitalistenes uniform, og ingen andre fik lov til å bruke den. Kapitalistene eide alt i verden, og alle andre var trellene deres. De eide all jorden, alle husene, alle fabrikkene og alle pengene. Hvis noen var ulydig mot dem, kunne de kaste ham i fengsel, eller ta fra ham hans arbeid og la ham svelte i hjel. Når et alminnelig menneske snakket til en kapitalist, måtte han krype og bukke for ham og ta av seg lua og tiltale ham som «Sir». Sjefen for alle kapitalistene ble kalt Konge, og…

Men han kjente resten av reglen. En kunne lese om biskopene i sine ornater, dommerne i sine hermelinskåper, kagen, gapestokken, tredemøllen, den nihalede katt, Lord Mayors bankett og den skikken å kysse pavens tå. Det var også noe som kaltes jus primae noctis, som sannsynligvis ikke var nevnt i en lærebok for barn. Det var den loven som gav enhver kapitalist lov til å ligge med en hvilken som helst kvinne i en av hans fabrikker.